ONYKS

En halvedelsten, en hard varietet av agat; det dreier seg om en stripete (båndet) type kalsedon. Onyksen har avvekslende hvite og enten svarte, brune, røde, grå eller grønne lag, eller bånd. Den blekrøde fargen som oppstår ved at røde lag kan skimtes gjennom de gjennomskinnelige hvite lagene, minnet øyensynlig grekerne om en negl (gr. ọnyks). Steinen har fra gammel tid av vært høyt verdsatt som smykkestein og har vært brukt til prydgjenstander, ringer og halskjeder. På grunn av de vakre fargetegningene var den spesielt etterspurt til kameer.

«Landet Havila» hadde rike forekomster av onyks allerede i tidlig bibelsk tid. (1Mo 2: 11, 12) Onykssteiner var blant de verdisakene som israelittene gav som bidrag da det skulle framstilles ting som skulle brukes i tilknytning til tabernaklet. (2Mo 25: 1–3, 7) «Navnene på Israels sønner . . . i den rekkefølge de ble født» ble inngravert på to onykssteiner (seks navn på hver stein) som ble festet på skulderstykkene på øversteprestens efod «som minnesteiner for Israels sønner». En tredje onyksstein, som navnet på en av Israels tolv stammer var inngravert på, ble plassert midt i den fjerde raden med steiner på det «domsbryststykket» som øverstepresten skulle bære. – 2Mo 28: 9–12, 15–21; 35: 5, 9, 27; 39: 6–14.

På et senere tidspunkt skaffet David personlig til veie mange verdifulle ting, deriblant onykssteiner, med tanke på den forestående byggingen av templet i Jerusalem. (1Kr 29: 2) Onyks var også blant de ’edelstenene’ som i Esekiels klagesang billedlig talt «dekket» «kongen i Tyrus». (Ese 28: 12, 13) Job viste at han anerkjente visdommens verdi, da han sa at den uvurderlige visdommen fra Gud ikke kan kjøpes for «den sjeldne onykssteinen». – Job 28: 12, 16.