PALTIEL

(Pạltiel) [Gud er min redningsmann].

1. Representant for Jissakars stamme den gang stammene inndelte det lovte land i arvelodder; sønn av Assan. – 4Mo 34: 17, 18, 26.

2. Sønn av Lajisj fra Gallim. Etter at Saul hadde erklært David fredløs, gav han sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti (Paltiel). (1Sa 25: 44) Da David var blitt konge, krevde han av Abner og Isjbosjet at Mikal ble gitt tilbake til ham. Dette voldte Paltiel stor sorg, og han fulgte gråtende etter henne inntil Abner befalte ham å gå hjem. – 2Sa 3: 13–16.