LAMMELSE

Svekkelse eller totalt tap av muskelkraften eller av følelsen i en eller flere deler av kroppen. En lammelse kan skyldes en skade i nervesystemet, som fører til at overføringen av nerveimpulser blir hindret, eller den kan skyldes muskelsvinn, som fører til at musklene ikke er i stand til å reagere på nerveimpulsene. Det finnes mange former for lammelse og mange betegnelser for disse tilstandene. Noen former for lammelse kan ha dødelig utgang. Lammelser kan skyldes sykdom (f.eks. difteri og poliomyelitt), hjerneskader, ryggmargsskader og trykk fra en svulst.

Noen av dem Jesus Kristus helbredet på mirakuløst vis, var lamme. (Mt 4: 24) En lam mann ble båret til Jesus, som helbredet ham etter å ha tilgitt hans synder. På Jesu befaling tok så den tidligere lamme mannen sin seng og gikk hjem. (Mt 9: 2–8; Mr 2: 3–12; Lu 5: 18–26) Ved en annen anledning lå tjeneren til en offiser lam til sengs og holdt på å dø, men Jesus helbredet ham enda han befant seg et helt annet sted. (Mt 8: 5–13; Lu 7: 1–10) Denne slaven hadde «forferdelige smerter». (Mt 8: 6) Lammelser er vanligvis ikke smertefulle, men de kan være det. De som lider av Parkinsons sykdom (paralysis agitans, «skjelvelammelse»), kan av og til ha smertefulle krampelignende fornemmelser i ryggraden og i lemmene. Det følger også sterke smerter med paraplegia dolorosa, en form for lammelse som følger med visse tilfeller av kreft i ryggmargen.

Da evangelisten Filip forkynte og gjorde tegn i Samaria, helbredet han mange lamme. (Apg 8: 5–8) Æneas, en mann i Lydda, var lam og «hadde ligget strak på en båre i åtte år». Til ham sa Peter: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re opp sengen din.» Mannen «stod straks opp». – Apg 9: 32–35.