PELAJA

(Pelạja) [Jah har handlet underfullt].

1. En levitt som hjalp Esra med å lese opp og forklare Loven for de israelittene som var samlet på Jerusalems torg. Det var sannsynligvis også denne Pelaja (eventuelt en representant for en slekt med dette navnet) som var med på å bevitne den troskapspakten som ble inngått kort tid senere. – Ne 8: 1, 5–8; 9: 38; 10: 1, 9, 10.

2. En mann som tilhørte den siste generasjon av Davids etterkommere som er nevnt i De hebraiske skrifter. – 1Kr 3: 1, 5, 10, 24.