PETAHJA

(Petạhja) [Jah har åpnet (morslivet)].

1. Det fedrehus som ble tatt ut for det 19. av de 24 presteskiftene som David organiserte. – 1Kr 24: 5–7, 16.

2. En av de levittene som ble oppfordret av Esra til å sende bort sine utenlandske hustruer. (Esr 10: 23, 44) Muligens den samme som nr. 3.

3. En av de levittene som foreslo for dem som kom hjem fra landflyktigheten, at det skulle sluttes «en bindende avtale». Disse levittene redegjorde i den forbindelse for hvordan Gud hadde handlet med deres nasjon, samtidig med at de bekjente sine synder og gikk inn for at den sanne tilbedelse skulle gjenopprettes. (Ne 9: 5–38) Muligens den samme som nr. 2.

4. En sønn av Mesjesabel som etter landflyktigheten tjente som mellommann mellom de hjemvendte jødene og perserkongen. Petahja var en etterkommer av Serah, av Juda stamme. – Ne 11: 24.