FILADELFIA

[broderlig hengivenhet].

En by i Lydia i det vestlige Lilleasia med en kristen menighet som et av de sju brevene i Åpenbaringen ble skrevet til. (Åp 1: 11; 3: 7–13) Byen lå på en høyslette sør for elven Kogamus, 45 km sørøst for Sardes og 80 km nordvest for Laodikea. Den ble bygd på 100-tallet f.v.t. av Pergamons konge Eumenes II eller av hans bror Attalos II (Filadelfos), som den ble oppkalt etter. Byen lå i den øvre enden av en bred dal som førte til Sardes og videre til Smyrna (vår tids Izmir), ute ved kysten. Den hadde veiforbindelse til kysten, til Pergamon i nord og til Laodikea i sørøst, og var en port til den indre delen av Frygia.

Filadelfia var midtpunktet i et fruktbart vindistrikt, og byens hovedgud var vinguden Dionysos. Området ble gjentatte ganger rammet av jordskjelv, deriblant et i år 17 e.v.t. som la byen i ruiner. Med økonomisk hjelp fra Roma ble byen gjenoppbygd og fikk navnet Neocæsarea (det nye Cæsarea) og senere Flavia. På dette stedet ligger nå byen Alasehir. Oldtidsbyen Filadelfia spilte en viktig rolle da hellenismen ble spredt ut over Lilleasia.

Det bodde tydeligvis jøder i byen, for Åpenbaringen 3: 9 taler om «dem fra Satans synagoge, de som sier at de er jøder». Dette var muligens noen som motarbeidet de kristne i byen ved å forsøke å overtale kristne som var jøder av fødsel, til å vende tilbake til jødedommen eller til å holde fast ved eller gjenoppta visse skikker som hørte Moseloven til. Men deres forsøk slo feil. Jesus roste de kristne for deres utholdenhet og tilskyndte dem til å ’fortsette å holde fast ved det de hadde’. – Åp 3: 9–11.

Filadelfia i Dekapolis er omtalt under RABBA nr. 1.