FILEMON

(Filẹmon) [kjærlig].

En kristen slaveeier i menigheten i Kolossai. Hans hus i denne byen i det sørvestlige Lilleasia tjente som møtested for menigheten der. Filemon var en kilde til styrke og oppmuntring for sine medkristne og et eksempel når det gjaldt tro og kjærlighet. Paulus så på ham som en elsket medarbeider. (Flm 1, 2, 5–7; sml. Kol 4: 9 med Flm 10–12.) Det at Paulus ønsket å få losji hos Filemon, vitner om denne mannens gjestfrihet. – Flm 22; jf. Apg 16: 14, 15.

Ettersom Paulus’ personlige brev til Filemon også er stilt til Appia og til Arkippus, er det sannsynlig at disse også tilhørte Filemons husstand. Appia var muligens Filemons hustru, og Arkippus kan ha vært hans sønn. – Flm 2.

Det ser ut til at Filemon var blitt en kristen som følge av Paulus’ virksomhet. (Flm 19) Paulus hadde ikke forkynt i selve Kolossai (Kol 2: 1), men Filemon kan ha blitt kjent med kristendommen som et resultat av apostelens to år lange tjeneste i Efesos, da «alle som bodde i distriktet Asia [hvor Kolossai lå], hørte Herrens ord». – Apg 19: 10.

En tid før Filemon fikk Paulus’ brev, hadde hans slave Onesimus flyktet fra ham. Denne rømte slaven hadde kanskje til og med stjålet fra sin herre for å kunne reise til Roma, hvor han senere traff Paulus og ble en kristen. – Flm 10, 11, 18, 19; se SLAVE.