FØBE

(Fø̣be) [ren; ekte; lysende; strålende].

En kristen søster i menigheten i Kenkreai i det første århundre. I sitt brev til de kristne i Roma «anbefaler» Paulus denne søsteren og oppfordrer dem til å gi henne den hjelp hun måtte trenge, som en som hadde «vist seg å være en forsvarer for mange», også for ham selv. (Ro 16: 1, 2) Det er mulig at det var Føbe som overbrakte Paulus’ brev til menigheten i Roma, eller at hun ledsaget den som gjorde det.

Paulus omtaler Føbe som «en tjener i den menigheten som er i Kenkreai». Dette reiser spørsmålet om i hvilken forstand betegnelsen diạkonos (tjener) er brukt her. Noen bibeloversettere betrakter ordet som en betegnelse på en stilling i menigheten og gjengir det derfor med «menighetstjenerinne» (EN, NB) eller «diakonisse» (EG, RS, JB). Bibelen beskriver imidlertid ikke noen ordning med kvinnelige menighetstjenere. Bibeloversetteren Goodspeed oppfatter uttrykket i den alminnelige betydning og gjengir det med «hjelper». Men Paulus’ ord har tydeligvis noe å gjøre med forkynnelsen av det gode budskap, det vil si den kristne tjeneste, og han omtalte Føbe som en kvinnelig tjener, eller forkynner, som tilhørte menigheten i Kenkreai. – Jf. Apg 2: 17, 18.

Føbe var «en forsvarer for mange». Den grunnleggende betydningen av det greske ordet som er oversatt med «forsvarer» (prostạtis), er «beskytter», eller «en som kommer til unnsetning». Ordet innbefatter derfor ikke bare det å vise alminnelig vennlighet, men står for det å være til hjelp for noen som er i nød. Ettersom det er hunkjønn, kan det også gjengis med «beskytterinne». Det at Føbe kunne reise omkring, og det at hun kunne yte en bemerkelsesverdig tjeneste i menigheten, kan tyde på at hun var enke, og kanskje en velstående kvinne. Hun kan således ha vært i stand til å bruke sin innflytelse på sitt hjemsted til gagn for kristne som ble anklaget med urette, og på den måten forsvart dem. Det er også mulig at hun skaffet dem et tilfluktssted når de var i fare. Beretningen gir ingen nærmere opplysninger om dette.