POTIFAR

(Pọtifar) [fra egyptisk: kortform av Potifera].

En egyptisk hoffmann, sjef for faraos livvakt. Han var Josefs herre for en tid og later til å ha vært en velstående mann. (1Mo 37: 36; 39: 4) Potifar kjøpte Josef av omreisende midjanittiske kjøpmenn. Da han så hvor dyktig Josef var til å utføre sin tjeneste, satte han ham etter hvert over hele sitt hus og hele sin mark, som Jehova velsignet på grunn av Josef. – 1Mo 37: 36; 39: 1–6.

Potifars tjener Josef var mer trofast mot Potifar enn Potifars egen kone var. Hun forsøkte gang på gang å forføre Josef, og en dag da det ikke var andre i nærheten, grep hun fatt i ham, men Josef nektet å føye henne og flyktet ut. Da Potifar kom hjem, lot hun sin irritasjon komme til uttrykk ved å framsette en mengde falske anklager mot Josef. Rasende kastet Potifar Josef i fengsel. – 1Mo 39: 7–20.

Det ser ut til at dette fengselet var forbundet med Potifars hus eller i hvert fall sorterte under Potifar, «sjefen for livvakten». Beretningen forteller nemlig at sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne til farao ble kastet i det samme fengselet, som blir omtalt som «arresten i huset til sjefen for livvakten» og «arresten i [Josefs] herres hus». (1Mo 39: 1; 40: 1–7) Det er imidlertid lite trolig at det var Potifar som var «overoppsynsmannen for fengselet», den som overgav «alle fangene som var i fengselet, i Josefs hånd». (1Mo 39: 21–23) Denne embetsmannen var sannsynligvis en av Potifars underordnede.

Potifars tittel «hoffmann» er en oversettelse av det hebraiske ordet sarịs, som har grunnbetydningen «evnukk», men som i videre forstand har betydningen kammerherre, hoffmann eller betrodd embetsmann i kongens tjeneste. Den ’hoffmannen [sarịs] som hadde kommando over stridsmennene’ da Jerusalem falt i 607 f.v.t., var uten tvil en høytstående embetsmann og ikke en kastrert mann. (2Kg 25: 19) Som sjef for livvakten var Potifar også tilknyttet hæren, og han var dessuten gift. Begge deler viser at han ikke var evnukk i bokstavelig forstand.