RABSJAKE
(rabsjạke) [fra akkadisk, trolig: øverste munnskjenk].
Tittelen på en høytstående assyrisk embetsmann. (2Kg 18: 17) En innskrift som assyrerkongen Tiglat-Pileser III fikk laget på en bygning, sier: «Jeg sendte en av mine embetsmenn, rabsaq- en, til Tyrus.» Og på en tavle som oppbevares i British Museum finnes følgende innskrift av kong Assurbanipal: «Jeg gav befaling om at den embetsmannen som var rabsaq, skulle slutte seg til mine tidligere (kamp-)styrker (i Egypt).» – Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 282, 296.
Da assyrerkongen Sankerib beleiret den judeiske festningsbyen Lakisj, sendte han en stor militær styrke til Jerusalem under ledelse av tartanen, som var den øverstkommanderende, og to andre høytstående embetsmenn, nemlig rabsarisen og rabsjaken. (2Kg 18: 17; hele beretningen finnes også i Jesaja, kap. 36 og 37.) Av disse tre høytstående assyriske embetsmennene var det rabsjaken som førte ordet i et forsøk på å presse kong Hiskia til å overgi seg. (2Kg 18: 19–25) De tre embetsmennene stod ved den øvre dammens vannledning. Denne rabsjaken, som ikke er navngitt, snakket hebraisk og «syrisk» (arameisk) flytende. Han ropte på hebraisk til kong Hiskia, men tre av Hiskias embetsmenn kom ut for å møte ham. Kong Hiskias embetsmenn bad rabsjaken om å snakke til dem på «syrisk» og ikke på jødenes språk, siden folk stod på muren og kunne høre det som ble sagt. (2Kg 18: 26, 27) Men akkurat det passet propagandisten, rabsjaken, godt. Han ville at folket skulle høre hva han sa, for å svekke deres kampmoral. Rabsjaken fortsatte å rope enda høyere på hebraisk; han brukte ord som han regnet med ville skape frykt, og kom med falske løfter og løgner, i tillegg til at han hånte folket og spottet Jehova. Samtidig la han fram argumenter som skulle få folket til å forråde kong Hiskia ved å overgi seg til den assyriske hæren. (2Kg 18: 28–35) Men Jerusalems innbyggere forble lojale mot Hiskia. – 2Kg 18: 36.
Hiskia la rabsjakens vanærende ord fram for Jehova i bønn og sendte noen menn til profeten Jesaja for å høre Jehovas svar. (2Kg 18: 37; 19: 1–7) I mellomtiden ble rabsjaken i all hast kalt tilbake da han fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj og nå kjempet mot Libna. Fra sitt hovedkvarter fortsatte Sankerib sin propagandakampanje mot Hiskia, og han sendte sendebud til Jerusalem med brev med vanærende innhold og sterke trusler for å få Hiskia til å overgi seg. (2Kg 19: 8–13) Kong Hiskia tok brevene med seg til templet i Jerusalem, bredte dem ut framfor Jehova og bad inntrengende om hjelp. (2Kg 19: 14–19) Jehova svarte gjennom profeten Jesaja: «Han [assyrerkongen] skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll mot den. Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, lyder Jehovas utsagn.» (2Kg 19: 32, 33) Samme natt slo Jehovas engel i hjel 185 000 soldater i assyrernes leir. Dette uventede og voldsomme tilbakeslaget fikk kong Sankerib til umiddelbart å bryte opp og vende tilbake til Ninive, Assyrias hovedstad, hvor han senere ble myrdet. (2Kg 19: 35–37) Rabsjaken, som spottet den levende Gud, Jehova, mislyktes totalt i det han forsøkte å oppnå.