REHOBOT

(Rẹhobot) [brede plasser].

1. Det navnet Isak gav en brønn han hadde gravd. (1Mo 26: 22) Noen forskere har forsøksvis identifisert den som Ruheibeh (Horvat Rehovot [ba-Negev]), som ligger 35 km sørvest for Be’er-Sjeba. Navnene har visse likhetstrekk. Da Isak gav brønnen navn, sa han at Gud nå hadde gitt dem rikelig med plass. Han og gjeterne hans kunne la hjordene bli større uten å forstyrre andre eller bli forstyrret av andre.

2. En by med ukjent beliggenhet som Sja’ul, en av de første kongene i Edom, kom fra. (1Mo 36: 31, 37; 1Kr 1: 43, 48) I begge henvisningene kalles byen «Rehobot ved Elven». Når betegnelsen «Elven» brukes i Bibelen, siktes det vanligvis til Eufrat. (Sl 72: 8; 2Kr 9: 26; jf. 2Mo 23: 31 og 5Mo 11: 24.) Noen geografer mener derfor at byen lå på ett av to mulige steder i nærheten av det stedet hvor elvene Khabur og Eufrat møtes. Det ville imidlertid bety at Sja’ul kom fra en by som lå langt utenfor edomittenes område. Noen geografer mener imidlertid at det med «Elven» i disse to skriftstedene siktes til en elv i Edom eller i nærheten av landets grenser, for eksempel Zered (Wadi al-Hasa), som munner ut i sørenden av Dødehavet. Geografen J. Simons foreslår et sted som ligger 37 km sørøst for sørspissen av Dødehavet.