REFAJA

(Refạja) [Jah har helbredet].

1. Nevnt som nummer to blant Tolas sønner; overhode for et fedrehus i Jissakars stamme. – 1Kr 7: 1, 2.

2. En benjaminitt; etterkommer av kong Saul gjennom Jonatan. (1Kr 9: 39–43) Han kalles Rafah i 1. Krønikebok 8: 37.

3. En av Jisjis fire sønner som, sannsynligvis i Hiskias regjeringstid, ledet 500 simeonitter mot de amalekittene som hadde flyktet opp i Se’ir-fjellet. Simeonittene overtok deretter dette området. – 1Kr 4: 41–43.

4. En etterkommer av David som levde etter landflyktigheten i Babylon. – 1Kr 3: 5, 9, 10, 21.

5. En embetsmann i Jerusalem som hjalp til med å utbedre Jerusalems mur på Nehemjas tid; sønn av Hur. – Ne 3: 9.