SE’IRA

(Se’ịra) [fra en rot som betyr «å reise seg; stritte», muligens med henblikk på skogkledde åser].

Det stedet Ehud unnslapp til etter at han hadde drept moabittkongen Eglon. Det lå i Efraims fjellområde, men nøyaktig hvor er ikke kjent i dag. – Dom 3: 26, 27.