SARON

(Sạron).

1. Kystsletten mellom sletten ved Dor (sør for Karmel) og Filistersletten. Fra «Krokodilleelven» (Nahr al-Zerqa) i nord strekker Saron seg omkring 60 km mot sør til området ved Joppe; dens bredde varierer fra 16 til 19 km. Langs kysten finnes det vidstrakte sanddyner. På grunn av de veiene som i gammel tid gikk gjennom området, var sletten den gang av både militær og handelsmessig betydning.

Saron fikk vann fra flere elver og bekker og var kjent for å være meget fruktbar. (Jf. Jes 35: 2.) Hjorder av småfe og storfe beitet her. (1Kr 27: 29; jf. Jes 65: 10.) I den nordlige delen var det store eikeskoger, mens den sørlige delen trolig var mer oppdyrket, slik tilfellet også er i dag. Det er ting som tyder på at en stor del av området ble lagt øde under den assyriske invasjonen på 700-tallet f.v.t. – Jes 33: 9.

I Høysangen omtaler den sjulamittiske piken seg selv som «bare en safrankrokus på kystsletten [Sarons blomst, EN, NB]» og mener dermed tydeligvis bare en alminnelig blomst blant de mange blomstene som vokste på Saron-sletten. – Høy 2: 1.

2. Ifølge 1. Krønikebok 5: 16 bodde Gads stamme «i Gilead, i Basjan med tilhørende småbyer og på alle Sarons beitemarker». Noen forskere mener at dette betyr at gadittene lot sine hjorder beite på Sarons kystslette. Gads stamme fikk imidlertid tildelt et område øst for Jordan, og både Gilead og Basjan lå på denne siden. Mange trekker derfor den slutning at det også var et distrikt i Gads område som ble kalt Saron.