SJEBUEL

(Sjẹbuel) [han vendte tilbake til Gud; Guds fange].

Begge de to mennene som bar navnet Sjebuel, blir også omtalt som Sjubael.

1. En levitt; sønn eller etterkommer av Moses’ sønn Gersjom. (1Kr 23: 15, 16) Sjebuels (Sjubaels) fedrehus var blant dem som ble regnet med da David omorganiserte levittenes tjeneste. (1Kr 24: 20, 30b, 31) Det skulle blant annet ha ansvaret for forrådene. – 1Kr 26: 24.

2. En av Hemans sønner; en dyktig musiker som ble tatt ut ved loddkasting til å lede den 13. gruppen av musikere ved helligdommen. – 1Kr 25: 4, 6, 9, 20.