SJEMARJA

(Sjemạrja) [Jehova har voktet].

1. En av de benjaminittiske krigerne som brukte begge hender like godt, og som sluttet seg til David mens han som flyktning oppholdt seg i Siklag. – 1Kr 12: 1, 2, 5.

2. En sønn av kong Rehabeam og således sønnesønns sønn av David. – 2Kr 11: 18, 19.

3. En av Harims sønner; en av dem som sendte bort sine fremmede hustruer og deres sønner da Esra kom tilbake til Jerusalem. – Esr 10: 31, 32, 44.

4. En av flere av Binnuis sønner som også hadde tatt seg fremmede hustruer, men sendte dem bort. – Esr 10: 38, 41, 44.