SJILO

(Sjịlo) [han som det (den) tilhører].

1. Da patriarken Jakob på sitt dødsleie uttalte en velsignelse over Juda, sa han: «Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, inntil Sjilo kommer; og ham skal folkene adlyde.» (1Mo 49: 10) Fra det tidspunkt da judeeren David begynte å herske, skulle myndigheten til å gi befalinger (kommandostaven) og kongemakten (septeret) tilhøre Juda stamme. Slik skulle det være inntil Sjilo kom, noe som gav grunnlag for å trekke den slutning at Judas kongelige slektslinje ville ende med Sjilo som den evige arving. Før Juda rike ble omstyrtet, tilkjennegav Jehova i tråd med dette overfor den siste judeiske kongen, Sidkia, at herredømmet ville bli gitt til den som hadde den juridiske retten til det. (Ese 21: 26, 27) Det måtte være Sjilo, siden navnet «Sjilo» øyensynlig betyr «han som det (den) tilhører».

I de århundrene som fulgte, var Jesus Kristus den eneste av Davids etterkommere som fikk løfte om kongemakt. Før Jesus ble født, sa engelen Gabriel til Maria: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lu 1: 32, 33) Sjilo må derfor være Jesus Kristus, «Løven av Juda stamme». – Åp 5: 5; jf. Jes 11: 10; Ro 15: 12.

Angående det gamle jødiske synet på 1. Mosebok 49: 10 sier F.C. Cooks Commentary (s. 233): «I hele den jødiske oldtid ble profetien anvendt på Messias. Targum Onkelos har ’inntil Messias kommer, han som riket (kongedømmet) tilhører’; den jerusalemske targum sier ’inntil den tid kommer da kongen Messias kommer, han som riket (kongedømmet) tilhører’. . . . I den babylonske talmud (’Sanhedrim’, kap. II. fol. 982) står det: ’Hva er Messias’ navn? Hans navn er Sjilo, for det står skrevet: Inntil Sjilo kommer.’»

2. En by som lå i Efraims område, «nord for Betel, øst for den landeveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona». (Dom 21: 19) Byen blir vanligvis satt i forbindelse med Khirbet Seilun (Shillo), 15 km nordnordøst for Betel, og Bibelens beskrivelse passer på dette stedet. Det ligger på en høyde, og bortsett fra i sørvest, hvor det er en dal, er det omgitt av lave fjell.

Etter at tabernaklet var blitt satt opp i Sjilo (Jos 18: 1), ble fordelingen av landet mellom israelittene fullført der. (Jos 18: 1 til 21: 42) Da hele landet var blitt fordelt, reiste de stammene som bodde på østsiden av Jordan, et alter ved denne elven. De øvrige stammene oppfattet dette som et tegn på frafall og samlet seg i Sjilo for å kjempe mot dem. Men da de fikk vite at alteret skulle være en påminnelse om å være trofast mot Jehova, ble freden bevart. – Jos 22: 10–34.

Senere iverksatte 12 000 tapre israelittiske krigere en straffeaksjon mot innbyggerne i Jabesj-Gilead fordi de ikke hadde deltatt i kampen mot benjaminittene. Fire hundre jomfruer fra Jabesj-Gilead ble imidlertid ført til Sjilo og senere gitt til benjaminittene. Benjaminittene fikk også vite hvordan de kunne få tak i andre hustruer, fra Sjilos døtre. De skulle føre dem bort med makt under de ringdansene kvinnene deltok i ved den årlige høytiden som ble holdt for Jehova i Sjilo. – Dom 21: 8–23.

I det meste av, om ikke hele, den tiden som Dommernes bok omhandler, forble tabernaklet i Sjilo. (Dom 18: 31; 1Sa 1: 3, 9, 24; 2: 14; 3: 21; 1Kg 2: 27) Kort tid før øverstepresten Elis død, under en krig mot filisterne, fjernet israelittene Arken fra tabernaklet og bar den ut på slagmarken i den tro at dens tilstedeværelse skulle gi dem seier. Jehova tillot imidlertid at filisterne erobret Arken. Deretter kom den aldri tilbake til Sjilo. Dette viste at Jehova hadde forlatt Sjilo, siden Arken representerte hans nærvær. (1Sa 4: 2–11) Salmisten nevner det at Sjilo ble forlatt (Sl 78: 60, 61; jf. 1Sa 4: 21, 22), og det som skjedde, blir brukt i Jeremias profeti for å illustrere hva Jehova ville gjøre med templet i Jerusalem. – Jer 7: 12, 14; 26: 6, 9.

På 900-tallet f.v.t. bodde profeten Akija i Sjilo. (1Kg 12: 15; 14: 2, 4) Etter at Gedalja var blitt myrdet, i 607 f.v.t., kom det noen menn fra Sjilo (enten fra selve byen eller fra området omkring) til Jerusalem for å frambære et offer. – Jer 41: 5.