SJIMEAH

(Sjimẹah) [muligens en form av Sjemaja, som betyr «Jehova har hørt (lyttet)»].

1. Sønn av Miklot, en benjaminitt som var i slekt med kong Sauls forfedre; også kalt Sjimeam. – 1Kr 8: 32; 9: 35–39.

2. Et annet navn på Davids bror Sjammah. – 1Sa 16: 9; 2Sa 13: 3, 32; se SJAMMAH nr. 2.