SJUNAMITTISK

[fra (tilhørende) Sjunem].

Betegnelse på en person fra byen Sjunem, brukt om en fremtredende, ikke navngitt kvinne som viste gjestfrihet mot profeten Elisja ved regelmessig å gi ham mat og losji. På grunn av sin godhet ble hun belønnet ved at hun fikk en sønn. Da gutten flere år senere døde, red kvinnen omkring 30 km for å oppsøke Elisja, og da hun fant ham på Karmel-fjellet, gav hun uttrykk for bitter sorg med ordene: «Har jeg bedt om en sønn gjennom min herre? Sa jeg ikke: ’Du skal ikke inngi meg et falskt håp’?» Profeten drog med henne tilbake og bad til Jehova, og gutten ble levende igjen. – 2Kg 4: 8–37.

Da Elisja senere advarte den sjunamittiske kvinnen, som nå tydeligvis var blitt enke, om at det kom til å bli hungersnød, bosatte hun og hennes husstand seg for en tid blant filisterne. Etter sju år vendte hun tilbake og oppdaget da at eiendommen hennes var blitt konfiskert. Da kongen fikk høre om alt det Elisja tidligere hadde gjort for henne, fikk hun tilbake alt som tilhørte henne. – 2Kg 8: 1–6.

Se også SJUNEM.