SENE, I

En bindevevsstreng som forbinder muskel og knokkel. I Jobs bok sies det at mennesket er vevd sammen av ben og sener. – Job 10: 11; se også Job 40: 15–18.

Da Jakob kjempet med en engel, rørte engelen ved hans hofteleddsskål, slik at den kom ut av stilling. Moses sier i den beretningen han senere skrev: «Det er grunnen til at Israels sønner den dag i dag [på Moses’ tid] ikke pleier å spise hoftenervens sene, som sitter på hofteleddsskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteleddsskål ved hoftenervens sene.» (1Mo 32: 32) Mange jøder følger fortsatt denne skikken og fjerner hoftenerven sammen med arterier og sener før de spiser et dyr. Noen jødiske kommentatorer betrakter denne forskriften som en påminnelse om Guds omsorg for Israel, slik den kom til uttrykk overfor patriarken Jakob, som ble far til de tolv stammene.

Brukt billedlig. Om israelittene ble det billedlig sagt at de hadde en nakke som var «en sene av jern», noe som betydde at de var ubøyelige, gjenstridige og stivnakket. (Jes 48: 4; jf. 2Mo 32: 9.) Det at Gud i åndelig forstand gjenopplivet sitt folk, ble billedlig framstilt ved at han samlet deres knokler og lot det komme kjøtt og sener på dem. – Ese 37: 6–8.