VEKETENGER

Redskaper av gull som ble brukt i forbindelse med de lampene som stod på armene til lampestaken i tabernaklet og lampestakene i templet. (2Mo 25: 37, 38; 37: 23; 4Mo 4: 9; 1Kg 7: 48, 49; 2Kr 4: 19–21) Ordet «veketang» er en gjengivelse av det hebraiske ordet melqachạjim, en dualisform, eller totallsform, som er dannet av en rot som betyr «å ta». Bruken av dualis tyder på at det dreier seg om et redskap som bestod av to deler. I Jesaja 6: 6 betegner melqachạjim, den ’tangen’ som en av serafene brukte til å ta et glødende kullstykke fra alteret med.

Blant de redskapene som ble brukt i templet, er både ’veketenger’ og ’lyseslokkere’ nevnt (1Kg 7: 49, 50; 2Kr 4: 21, 22), noe som viser at det dreier seg om to forskjellige slags redskaper. Bibelen inneholder ikke noen nærmere beskrivelse av disse redskapene, men veketengene kan ha vært redskaper som ble brukt til å holde de utbrente vekene med, mens lyseslokkerne kan ha vært sakslignende redskaper som ble brukt til å klippe av den utbrente delen av veken med. I tabernaklet la man tydeligvis det avklipte avfallet i fyrfat som var laget med tanke på dette, inntil det ble fjernet for godt. – 2Mo 37: 23.