SOKO(H)

(Sọko[h]) [muligens: gren (på et tre)].

1. En judeisk by i Sjefela, tydeligvis omtalt både som Soko og som Sokoh. (Jos 15: 20, 33, 35) Filisterne samlet sin hær i Sokoh og slo så leir i det nærliggende Efes-Dammim før Goliats tvekamp med David. (1Sa 17: 1) Flere år senere var dette Soko tydeligvis blant de byene som Rehabeam befestet. (2Kr 11: 5–7; men det er mulig at denne passasjen gjelder nr. 2.) Ikke desto mindre ble Soko med tilhørende småbyer erobret av filisterne godt og vel 200 år senere, i kong Akas’ regjeringstid. (2Kr 28: 16–18) Byen blir satt i forbindelse med ruinene i Khirbet Abbad (Horvat Sokho), på Elah-lavsletten, 4 km østsørøst for Aseka, men det ser ut til at det bibelske navnet er bevart i Khirbet Shuweikeh, navnet på et sted som ligger litt lenger mot øst.

2. Sokoh, en by i Judas fjellområde. (Jos 15: 20, 48) Den blir ofte satt i forbindelse med et sted 17 km sørvest for Hebron. Dette stedet heter Khirbet Shuweikeh, men det er ikke identisk med det Khirbet Shuweikeh som er nevnt under nr. 1.

3. Sokoh, et sted som ble administrert av en av Salomos fogder. (1Kg 4: 7, 10) Stedet er blitt identifisert med Khirbet Shuweiket al-Ras, 15 km vestnordvest for Samaria, og dette ser ut til å stemme med beretningen. De stedene hvor man antar at Arubbot og Hefer (som er nevnt sammen med Sokoh i beretningen i 1. Kongebok) i sin tid lå, ligger nemlig i nærheten.

4. I Judas slektsregister blir Heber kalt «Sokos far». (1Kr 4: 18) Soko kan være navnet på en av Hebers etterkommere, men det er også mulig at uttrykket refererer til at Heber grunnla byen Soko eller var stamfar til dens innbyggere. Hvis en antar at det siste er tilfellet, er det ikke mulig å avgjøre om det dreier seg om Soko(h) nr. 1 eller nr. 2.