SYRTE

(Sỵrte) [fra en rot som betyr «å slepe»].

Det greske navnet på to havbukter ved kysten av Nord-Afrika. Den vestlige bukta (mellom Tunis og Tripoli) ble kalt Lille Syrte (nå Gabèsbukta) og den østlige Store Syrte (i dag Sidrabukta). Begge buktene var fryktet av oldtidens sjøfolk på grunn av sine lumske sandbanker, som på grunn av tidevannet hele tiden skiftet form. Om skip som støtte på en sandbanke, skrev Strabon, en geograf i det første århundre: «Det er sjelden at en båt slipper fri igjen.» – Geography, 17, III, 20.

Da apostelen Paulus ble ført som fange til Roma, ble det skipet han reiste med, sør for Kreta tatt av en stormvind fra nordøst. Mannskapet fryktet da for at skipet skulle gå på grunn i Syrte, øyensynlig på sandbankene i Sidrabukta. – Apg 27: 14–17.