TAMBURIN

Et slaginstrument som ble brukt allerede på patriarkenes tid. Det hebraiske ordet tof er også blitt oversatt med «håndtromme», «tromme» og «pauke». (1Mo 31: 27, NO, EN, NB, MMM) Det dreier seg trolig om en liten håndtromme bestående av en tre- eller metallramme med en diameter på omkring 25 cm, overspent med dyreskinn eller pergament – enten bare på den ene siden eller på begge. I betraktning av at instrumentet ble brukt ved festlige anledninger, er det mulig at det til rammen på noen modeller var festet metallstykker, muligens en slags bjeller, og at man spilte på det slik man spiller på våre dagers tamburiner. Andre typer minnet kanskje mer om tamtamtrommer, og man slo på dem med begge hender.

Tamburinen blir ikke nevnt i forbindelse med tilbedelsen i templet, men den ble brukt av både menn og kvinner i forbindelse med lovprisning av Jehova og ved andre glederike anledninger, for eksempel fester og brylluper. (1Sa 10: 5; 2Sa 6: 5; Sl 150: 4; Jes 5: 12) Særlig kvinner akkompagnerte seg selv på tamburiner i forbindelse med sang og dans. (2Mo 15: 20; Dom 11: 34; 1Sa 18: 6) Tamburinen blir også satt i forbindelse med den glede israelittene ville føle når tiden var inne til at landet skulle gjenoppbygges. – Jer 31: 4.