TAMMUZ, I

(Tạmmuz).

En guddom som frafalne hebraiske kvinner i Jerusalem gråt over i det sjette året av profeten Esekiels landflyktighet (612 f.v.t.). – Ese 8: 1, 3, 14.

I sumeriske tekster blir Tammuz kalt Dumuzi og framstilt som fruktbarhetsgudinnen Inannas (den babylonske Isjtars) ektemann eller elsker. Noen mener at Tammuz opprinnelig var en konge som etter sin død ble guddommeliggjort. Sumeriske tekster som man antar skriver seg fra 1700-tallet f.v.t., viser at sumeriske konger ble identifisert med Dumuzi.

Med hensyn til Tammuz’ identitet bemerker D. Wolkstein og S.N. Kramer: «Det fantes nokså mange ’døende guder’ i oldtidens Sumer, men den mest kjente er Dumuzi, Bibelens Tammuz, som kvinnene i Jerusalem fremdeles gråt over på profeten Esekiels tid. Guden Dumuzi var opprinnelig en dødelig sumerisk hersker hvis liv og død hadde gjort et sterkt inntrykk på sumeriske tenkere og mytografer.» (Inanna, Queen of Heaven and Earth, New York 1983, s. 124) O.R. Gurney skriver dessuten: «Dumuzi var opprinnelig et menneske, en konge i Erek . . . At Dumuzi var et menneske, blir dessuten bekreftet av den mytologiske passasjen hvor han sier til Inanna: ’Jeg vil føre deg til min guds hus.’ Slik taler ikke en gud.» – Journal of Semitic Studies, 7. årg., 1962, s. 150–152.