TAPPUAH

(Tappụah) [eple(tre)].

1. En av Hebrons fire sønner; en etterkommer av Kaleb. (1Kr 2: 42, 43) Noen mener at hans navn skal settes i forbindelse med Bet-Tappuah, en by i nærheten av Hebron. – Se BET-TAPPUAH.

2. En by i Sjefela som ble tildelt Juda stamme. (Jos 15: 20, 33, 34) Den må ikke forveksles med Bet-Tappuah, som lå i nærheten av Hebron. Byen er forsøksvis blitt satt i forbindelse med Horvat Bet Natif i den forlatte landsbyen Beit Nattif, 20 km vest for Betlehem.

3. En by på grensen mellom Efraim og Manasse. (Jos 16: 8) Det omkringliggende området, «Tappuah-landet», ble tildelt Manasse, men byen ble tildelt Efraim. (Jos 17: 8) Navnet En-Tappuah (Jos 17: 7) refererer tydeligvis til en nærliggende kilde (hebr. ʽẠjin, eller En, som brukt som forstavelse betyr «kilde») og kan ha vært et mer fullstendig navn på byen.

«Kongen i Tappuah» blir nevnt blant de herskerne som Josva beseiret ved erobringen av Kanaan (Jos 12: 17), og her betegner «Tappuah» sannsynligvis den efraimittiske byen. Tappuah i Efraims område blir satt i forbindelse med Tell Sheikh Abu Zarad (Tel Abu Zarad), 13 km sørsørvest for Sikem og like sør for byen Yasuf.