TATOVERING

Et permanent merke eller mønster på huden laget ved at det gjøres innriss som danner arr, eller ved at fargestoff er blitt ført inn under huden. Moseloven forbød israelittene å la seg tatovere, en praksis som var vanlig blant enkelte andre folk i oldtiden. (3Mo 19: 28) I visse perioder tatoverte for eksempel egypterne sine guders navn eller symboler på brystet eller på armene. Israelittene skilte seg ut fra andre nasjoner ved å følge Jehovas lov om at de ikke skulle vansire kroppen. (5Mo 14: 1, 2) Dette forbudet gav dem dessuten en passende respekt for menneskekroppen som Guds skaperverk, som bør brukes til Guds ære. – Sl 100: 3; 139: 13–16; Ro 12: 1.