TARAH

(Tạrah) [muligens fra babylonsk: steinbukk].

1. Abrahams far, den åttende generasjonen etter Sem. (Lu 3: 34; 1Mo 11: 10–24; 1Kr 1: 24–26) Tarah ble gjennom sine sønner Abraham, Nakor og Haran stamfar til tallrike stammer. (1Mo 11: 27; 22: 20–24; 25: 1–4, 13–15; 1Kr 1: 28–42; 2: 1, 2) Tarah var 70 år gammel da han fikk sitt første barn. Abraham blir nevnt først, men grunnen til det er sannsynligvis at han er den av Tarahs sønner som er mest kjent. Da Tarah døde, 205 år gammel, var Abraham bare 75 år, så Tarah må ha vært 130 år da Abraham ble født. (1Mo 11: 26, 32; 12: 4) Sara, som Abraham ble gift med, var hans halvsøster; hun var tydeligvis en datter Tarah hadde fått med en annen hustru enn Abrahams mor. (1Mo 20: 12) Tarahs førstefødte var høyst sannsynlig Haran, som hadde en datter som var gammel nok til å gifte seg med Tarahs andre sønn, Nakor. – 1Mo 11: 29.

Tarah bodde i kaldeernes Ur, og her vokste hans barn opp. (1Mo 11: 28) Ifølge Josva 24: 2 tilbad Tarah tidligere andre guder enn Jehova, muligens måneguden Sin, den mest populære guddommen i Ur. Da Jehova befalte Abraham å forlate Ur, drog Tarah som familieoverhode likevel med til Karan, hvor familien bodde inntil en tid etter hans død i 1943 f.v.t. – 1Mo 11: 31, 32; Apg 7: 2–4.

2. Et av de stedene hvor israelittene slo leir under sin vandring i ødemarken; beliggenheten er ukjent. – 4Mo 33: 27, 28.