TOMAS

(Tọmas) [fra arameisk: tvilling].

En av Jesu Kristi apostler. Han ble også kalt «Tvillingen», eller Didymos. (Mt 10: 3; Mr 3: 18; Lu 6: 15; Joh 11: 16, NW, fotn.) Det kan se ut til at han var impulsiv når han gav uttrykk for sine følelser eller sin tvil. Men når hans tvil ble fjernet, nølte han ikke med å bekjenne sin tro.

Da Jesus snakket om å dra tilbake til Judea med tanke på å vekke Lasarus fra dødens søvn, sa Tomas: «La oss gå, vi også, så vi kan dø sammen med ham.» (Joh 11: 16) Judeerne hadde like før søkt å steine Jesus (Joh 11: 7, 8), så Tomas hadde kanskje i sinne å anspore de andre disiplene til å slå følge med Jesus selv om dette kunne føre til at de døde – i likhet med «ham», det vil si enten Lasarus eller Jesus.

Da Jesus sa at han skulle gå bort og berede et sted for apostlene, røpet Tomas at han inntok en tvilende holdning, ved å si: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan vet vi veien?» (Joh 14: 2–6) Og da Tomas fikk høre om Jesu oppstandelse, sa han: «Hvis jeg ikke får se merket etter naglene i hendene hans og stikke min finger i merket etter naglene og stikke min hånd i hans side, vil jeg slett ikke tro.» Åtte dager senere fikk Tomas en mulighet til å gjøre dette da Jesus på nytt viste seg for disiplene. Men det framgår ikke av beretningen om han faktisk følte på sårene ved denne anledningen. Han ble i alle fall overbevist og utbrøt: «Min Herre og min Gud!» Jesus gav ham da en mild irettesettelse ved å si: «Lykkelige er de som ikke ser, og likevel tror.» – Joh 20: 24–29.