TÅ

Hver av de ytterste, leddete delene av foten. De hebraiske og arameiske ordene som i Bibelen blir brukt om fingrer, refererer også noen ganger til tær. (2Sa 21: 20; 1Kr 20: 6; Da 2: 41, 42) Andre steder blir det hebraiske ordet for «tommelfinger» også brukt om stortåen. – 2Mo 29: 20; 3Mo 8: 23, 24; 14: 14, 17, 25, 28.

Tærne, som har betydning for at en skal kunne holde balansen og styre retningen når en går, blir omtalt i både bokstavelig og billedlig sammenheng i Bibelen. Det hendte at man gjorde fiender som var blitt tatt til fange, uegnet til krigstjeneste ved å hogge av dem tommelfingrene og stortærne. – Dom 1: 6, 7.

Da presteskapet ble innsatt i Israel, tok Moses noe av blodet av innsettelsesværen og strøk det på Arons og hans sønners høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. (3Mo 8: 23, 24) Det at blodet ble strøket på høyre fots viktigste tå, viste billedlig at de måtte vandre målbevisst, uten å vakle, og yte sitt beste når de frambar ofre som prester. Jesus Kristus, den store Øversteprest, oppfylte dette profetiske forbildet da han var på jorden (Mt 16: 21–23), og hans underprester, hans åndsavlede brødre, må følge nøye i hans fotspor. – He 7: 26; 1Pe 2: 5, 8; Åp 20: 6.