TOLA

(Tọla) [karmosinrødt (skarlagenfarget) stoff].

1. Den som er nevnt først blant Jissakars sønner, som kom til Egypt sammen med Jakobs husstand i 1728 f.v.t. (1Mo 46: 8, 13) Tolas sønner og noen av hans sønnesønner i Jissakars stamme ble stamfedre til folkerike slekter, omtalt under ett som tolaitter. – 4Mo 26: 23; 1Kr 7: 1–4.

2. En dommer i Israel; sønn av Pua. Tola var en etterkommer av Jissakar, men han bodde i Efraims fjellområde og ble senere begravet der. Han var dommer i 23 år, men det fortelles ikke om noen hendelser som inntraff i denne tiden. – Dom 10: 1, 2.