HJUL

En massiv eller gjennombrutt, sirkelrund skive av hardt materiale som er anbrakt vinkelrett på en aksel og kan dreie om eller med den. I gammel tid ble primitive hjul framstilt ved at klosser fra en treplanke ble tappet sammen, rundet og forsynt med en hjulring (eller felg). Til stridsvogner, transportvogner og andre kjøretøyer brukte man i bibelsk tid hjul med eiker. (2Mo 14: 25; Jes 5: 28; 28: 27) De ti kobbervognene som Salomo laget til bruk i Jehovas tempel, hadde kobberaksler, og hver vogn hadde fire hjul som var som hjulene på en stridsvogn. Hjulene var halvannen alen (67 cm) høye, og de hadde hjulringer, eiker og nav. – 1Kg 7: 27–33.

Pottemakeren formet leirkar på en roterende, horisontal skive som var formet som et hjul, en såkalt dreieskive. (Jer 18: 3, 4) For å hente opp vann av en cisterne brukte man et spann som hang i et reip som kunne være fastgjort i et hjul, en slags vinsj. – For 12: 6.

Brukt billedlig. Ifølge den hebraiske massoretiske tekst lyder Ordspråkene 20: 26: «En vis konge sprer de onde og lar et hjul gå over dem.» Det ser ut til at det siktes til at det kongen gjør, kan sammenlignes med det man gjør når man tresker korn ved hjelp av et hjul. (Jf. Jes 28: 27, 28.) Bildet som brukes, ser ut til å bety at en vis konge straks vil gripe inn og skille de onde fra de rettferdige for så å straffe de onde. Derved blir det onde underkuet i hans rike. (Jf. Ord 20: 8.) Ved en liten tekstendring sier imidlertid dette verset at en vis konge lar «deres [dvs. de ondes] egen ondskap» komme over dem selv.

En ukontrollert tunge er «en ild» som «setter det naturlige livs hjul i brann». Hele det naturlige livsløp, som begynner med fødselen, kan bli satt i brann av tungen, slik at livet blir en ond sirkel og kanskje ender med at en også blir tilintetgjort som ved ild. – Jak 3: 6.

I det femte året av kong Jehojakins landflyktighet fikk profeten Esekiel ved Kebar-elven i kaldeernes land et syn hvor han så Jehova kjøre i en himmelvogn som beveget seg med stor hastighet. Vognens fire hjul hadde hjulringer som var fulle av øyne, og inni hvert hjul var det et annet hjul, som tydeligvis satt vinkelrett på det første, slik at vognen kunne bevege seg framover og til sidene uten at det var nødvendig å dreie hjulene. Ved siden av hvert hjul var det en kjerub, og kjerubene beveget seg samtidig med og i samme retning som hjulene, ledet av ånden. (Ese 1: 1–3, 15–21; 3: 13) Året etter fikk Esekiel et lignende syn. Denne gangen ble han, tydeligvis ved inspirasjonens ånd, ført til et sted foran det templet som Salomo hadde bygd i Jerusalem. Synet han så, viste at byen og templet snart ville bli ødelagt som en fullbyrdelse av Jehovas dom. (Ese 8: 1–3; 10: 1–19; 11: 22) Omkring 60 år senere så Daniel i et syn Den Gamle av Dager, Jehova, sitte på en himmelsk trone som var forsynt med hjul. Både tronen og hjulene var flammer av ild, et tegn på at fullbyrdelsen av Guds brennende dom over verdensrikene nærmet seg. – Da 7: 1, 9, 10; Sl 97: 1–3.