JODH

[י].

Den tiende bokstaven i det hebraiske alfabet. Det er den minste av de hebraiske bokstavene. Navnet på den minste bokstaven i det greske alfabet, iọta, tilsvarer etter alt å dømme det hebraiske bokstavnavnet jodh. Siden Moseloven ble skrevet og deretter bevart på hebraisk, er det sannsynlig at Jesus hadde den hebraiske bokstaven jodh i tankene da han sa at ikke engang «den minste bokstav [gr. iọta]» skulle forsvinne fra Loven uten at alt fant sted. (Mt 5: 18) Jodh er den første bokstaven i tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som står for Jehovas hellige navn (יהוה – leses fra høyre mot venstre), og ble som en del av Navnet overført til de første utgavene av den greske oversettelsen Septuaginta. På et velinblad fra 200-tallet e.v.t. (P. Oxyrhynchus vii. 1007) som inneholder en del av Septuagintas oversettelse av 1. Mosebok, blir Guds navn, Jehova, gjengitt i form av en dobbelt jodh. – 1Mo 2: 8, NW, fotn.

Fordi bokstavene jodh (י) og waw (ו) er så like, har enkelte avskrivere noen ganger forvekslet dem. I den hebraiske bibelteksten begynner hvert vers i Salme 119: 73–80 med bokstaven jodh.