SABAD

(Sạbad) [Gud har skjenket (gitt)].

1. En efraimitt i Sjutelahs slekt. – 1Kr 7: 20, 21.

2. En etterkommer av Juda gjennom Jerahme’el; hans oldefar var egypter, og hans far het Natan. – 1Kr 2: 3, 25, 34–37.

3. En av Davids «veldige menn»; sønn av Aklai. – 1Kr 11: 26, 41.

4. En av dem som stod bak drapet på Juda-kongen Jehoasj; han var sønn av den ammonittiske kvinnen Sjimat. (2Kr 24: 26) Han blir også kalt Josakar. – 2Kg 12: 21; se JOSAKAR.

5, 6, 7. Tre av de israelittene som Esra oppfordret til å sende bort sine fremmede hustruer og deres sønner; de var sønner av henholdsvis Sattu, Hasjum og Nebo. – Esr 10: 10, 11, 27, 33, 43, 44.