SATTU

(Sạttu).

Stamfar til en stor slekt som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 8; Ne 7: 13) Da Esra kom til Jerusalem, sendte noen av hans etterkommere bort de fremmede hustruene de hadde tatt seg. (Esr 10: 10, 11, 27, 44) En representant for hans slekt, eller en annen som het Sattu, var like etterpå en av dem som med segl bevitnet en «bindende avtale». – Ne 9: 38; 10: 1, 14.