SEBRA

[hebr. pẹreʼ].

Et dyr som tilhører hesteslekten. Det ligner et villesel både av utseende og i atferd, men kan lett skjelnes fra dette på grunn av sine mørke eller svarte striper. Stripene virker så kamuflerende at til og med skarpøyde innfødte ofte ikke legger merke til en sebra som kan være bare 40–50 m unna. Sebraens skarpe syn, gode luktesans og store hurtighet tjener som en beskyttelse mot rovdyr. Det rapporteres at en sebra kan løpe med en fart av ca. 65 km/t over lengre avstander, og den kommer raskt opp i denne hastigheten. Dens hover og tenner er effektive forsvarsvåpen.

Sebraen er et vilt dyr som det er vanskelig å temme. (Job 24: 5; 39: 5; Jes 32: 14) Den lever hovedsakelig av gressplanter. (Job 6: 5; Jer 14: 6) Sebraene slokker jevnlig tørsten (Sl 104: 11), og de fjerner seg sjelden mer enn 8 km fra steder med vann.

Sebraens stahet og hunnens sterke kjønnsdrift i brunsttiden ble brukt som et bilde på det egensindige Israels uavhengige og troløse handlemåte. (Jer 2: 24; Ho 8: 9) Jehovas engel forutsa at Abrahams sønn Ismael skulle bli «en sebra av et menneske». Dette var sannsynligvis en hentydning til at han skulle bli vill og uavhengig av natur, slik det antydes av ordene: «Hans hånd vil være vendt mot alle.» – 1Mo 16: 12.

Det hebraiske ordet pẹre’ kan alternativt gjengis med «onager» (betegnelse på et halvesel) og «villesel». – Job 6: 5, NW, fotn.