SEFAT

(Sẹfat) [muligens fra en rot som betyr «å holde vakt»].

En kanaaneisk kongeby som lå i den sørlige delen av Judas område, tydeligvis sør for Arad, og som ble inntatt av Judas og Simeons forente styrker. (Dom 1: 16, 17; jf. Jos 15: 30; 19: 4.) Byen fikk deretter navnet «Hormah», som betyr «viing til tilintetgjørelse». Denne byen var i likhet med de andre kanaaneiske byene blitt bannlyst av Jehova og skulle vies til tilintetgjørelse. (5Mo 7: 1–4) Juda stamme og Simeons stamme gikk nå fram overfor Sefat i overensstemmelse med denne bannlysningen. Sefat var muligens den viktigste kanaaneiske byen i dette området. – Se HORMAH.