SOAR

(Sọar) [litenhet].

En by i «Distriktet»; den lå tydeligvis en gang i utkanten av en fruktbar slette. (1Mo 13: 10–12; se JORDAN-DISTRIKTET.) Soar het etter alt å dømme tidligere Bela. Byen var på Abrahams tid underlagt en konge som sammen med fire andre konger i Distriktet gjorde opprør mot Kedorlaomer, kongen i Elam, etter at de hadde vært underlagt ham i tolv år; men de ble beseiret av ham og hans tre allierte. (1Mo 14: 1–11) Da Jehova skulle til å ødelegge Sodoma, bad Lot om å få flykte til Soar, noe han fikk lov til, og byen ble spart. (1Mo 19: 18–25) På grunn av frykt forlot Lot og hans to døtre senere Soar og begynte å bo i en hule i fjellområdet i nærheten. – 1Mo 19: 30.

Det ble forutsagt at når Moab ble rammet av en katastrofe, ville flyktninger derfra dra til Soar, og at skriket over nasjonens ødeleggelse ville kunne høres «fra Soar helt til Horonajim, til Eglat-Sjelisjija», noe som kan tyde på at Soar den gang var en moabittisk by. (Jes 15: 5; Jer 48: 34) I den greske oversettelsen Septuaginta og i noen nyere oversettelser (AT, JB, NE, RS, MMM) blir Soar (Zogora) nevnt i Jeremia 48: 4 (31: 4, LXX, Bagster), men den hebraiske massoretiske teksten har her i stedet «hennes små» (NV, JP, Le, Ro) eller «barna der» (NO). Soar var det sørligste punktet Moses kunne se da han betraktet landet fra Nebo-fjellet. (5Mo 34: 1–3) Byen lå tydeligvis i eller i nærheten av Moab, ikke langt fra det moabittiske fjellområdet og et sted sørøst for Dødehavet. (Jf. 1Mo 19: 17–22, 30, 37.) Noen forskere mener at Soar lå nord for Dødehavet, mens andre mener at byen lå på halvøya al-Lisan eller like vest eller sør for den sørlige enden av Dødehavet. Arkeologen Yohanan Aharoni setter byen i forbindelse med al-Safi, som ligger i deltaet til Zered-elvedalen (Wadi al-Hasa). I middelalderen ble navnet knyttet til et viktig sted mellom Jerusalem og Elat. Noen forskere er imidlertid av den oppfatning at det opprinnelige Soar og de andre «byene i Distriktet» ligger under vannet i den sørlige delen av Dødehavet. – 1Mo 13: 12.