SOFAR

(Sọfar).

En av Jobs tre «venner»; en na’amatitt. (Job 2: 11) Sofar var den tredje som talte i debatten med Job. Han resonnerte stort sett på samme måte som Elifas og Bildad; han anklaget Job for å være ond og oppfordret ham til å legge bort sine syndige vaner. (Job, kap. 11, 20) Men etter to debattrunder sa ikke Sofar noe mer; han hadde gitt uttrykk for sin fordømmelse og hadde ikke mer å tilføye i tredje runde. Til sist befalte Jehova at han og vennene hans skulle frambære et stort offer, og at Job skulle be for dem. – Job 42: 7–9.