Et brev

OMREGNINGEN AV KALENDERDATOENE SOM STO I «ENDENS TID»

21. desember 1949

Kjære broder ..........!

Vi har mottatt brevet du skrev ganske nylig, der du ber om flere opplysninger angående omregningen av de julianske kalenderdatoer til de tilsvarende gregorianske, slik det ble framstilt i The Watchtower for 1. november 1949. (1. april 1950 i Vakttårnet.) Etterat vi fikk brevet ditt, er disse datoene blitt kontrollert om igjen av våre matematikere, og alle blitt funnet å være riktige slik de ble offentliggjort.

Selv om det er riktig at det er én dags forskjell på omtrent hvert 128de år mellom den julianske og den gregorianske kalender, må man gå etter de regler som er fastsatt av dem som utarbeidet disse kalenderne, når man vil foreta omregninger fra den ene kalenderen til den andre. Hva de følgende regler angår, henviser vi deg til 1942-utgaven av Encyclopædia Britannica, bind IV, side 569. Den julianske kalender som ble godkjent av Julius Caesar i 45 f. Kr., har et vanlig år på 365 dager og et skuddår på 366 dager hvert fjerde år. Den ekstra dagen blir lagt til februar måned. Den gregorianske kalender, som pave Gregor den XIII innførte i 1582 (nå antatt av alle land i den vestlige kristenhet og innført i Russland i 1918), virker etter følgende regel. «Hvert år hvis tall kan deles med 4, er et skuddår, unntagen det siste året i hvert århundre, som bare er skuddår når tallet på århundret kan deles med 4; men 4000, og dets multipla, 8000, 12 000, 16 000 osv., er vanlige år.» I likhet med den julianske har den gregorianske kalender et vanlig år på 365 dager, og i skuddårene blir den ekstra dagen lagt til februar måned.

Etter som den julianske kalender stadig har skuddår ved slutten av århundret, mens den gregorianske kalender bare har et vanlig år ved den tiden, unntagen når tallet på århundret er delelig med 4, blir følgelig den julianske kalender litt lenger, omtrent én dag lenger hvert 128de år. Forskjellen mellom de to kalenderne er derfor i alminnelighet særlig merkbar ved århundreskiftene. Fordi det gregorianske kalenderåret er litt kortere, kommer det mer nøyaktig opptil det virkelige solåret på 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. Derved blir det også mulig at vårjevndøgn i alminnelighet faller på den samme dagen, nemlig den 21. mars, som det fra først av ble planlagt av dem som utarbeidet den gregorianske kalender, og det gjelder enten en bruker kalenderen i perioden etter Kristus eller en overfører den tilbake til perioden før Kristus.

Legg merke til hvordan dette slår til i følgende eksempler. På side 105 i det Vakttårnet det ovenfor er henvist til, siteres følgende nøyaktig fra Det nautiske almanakkselskap i England: «Vårjevndøgn i året 607 f. Kr. var den 28de mars (julianske kalender).» De gregorianske datoer ligger bak de julianske datoer for de samme begivenheter forut for det tredje århundre etter Kristus, og for det 7de århundret før Kristus ligger de 7 dager bak. Når de 7 dagene blir trukket fra den 28. mars, kommer vårjevndøgn på den 21. mars 607 f. Kr., og det skulle det gjøre ifølge den gregorianske kalender, som har en fast dato for jevndøgnene. Ta så eksemplet med år 45 f. Kr. da den julianske kalender begynte. Den julianske dato for vårjevndøgn var den 23. mars det året. Omregningsfaktoren for det første århundre før Kristus er —2, og derved blir vårjevndøgn også satt til den 21. mars i år 45 f. Kr. etter den gregorianske kalender. Legg så merke til at da kirkemøtet i Nicea ble holdt i 325 e. Kr., inntraff vårjevndøgn den 20. mars etter den julianske kalender. Omregningsfaktoren for det fjerde århundre etter Kristus er +1. Dette gjør at vårjevndøgn også i 325 e. Kr. faller på den 21. mars etter den gregorianske kalender. Som et siste eksempel kan du legge merke til at på pave Gregors tid (1582) inntraff vårjevndøgn den 11. mars etter den julianske regningen. Omregningsfaktoren for det 16de århundret etter Kristus er 10, og derved kommer igjen datoen for vårjevndøgn på den 21. mars etter den gregorianske kalender. Du vet nok at for å begynne sin nye gregorianske kalender i 1582, ordnet de romerske katolikkene det slik at de kappet vekk ti dager fra sin gamle julianske kalender ved å la den 15. oktober det året følge umiddelbart etter datoen 4. oktober. Selv om de romersk-katolske land og senere også de protestantiske land antok denne nye kalenderen etter 1582, fortsatte likevel de gresk-ortodokse katolikkene å bruke sin opprinnelige julianske kalender uten å gjøre noen tillempinger.

Det som tydelig nok er grunnen til at de gregorianske datoene løper foran de julianske datoene i perioden siden det tredje århundret etter Kristus, er at den ekstra dagens forskjell alltid kommer som den siste dagen i februar, og dette tillegget kommer før vårjevndøgn når man regner i den positive retningen. Men når den gregorianske kalenderen blir overført til tiden bak omregningsfaktoren null, vil den ekstra dagen som blir lagt til i februar, alltid komme etter vårjevndøgn når man regner i den negative retningen.

Hva angår de omregningsfaktorene som det ovenfor er henvist til, kan du rådføre deg med verkene til følgende autoriteter på det astronomiske område. Det er fra disse kilder vi har hentet våre opplysninger om de datoer det er snakk om, og fått bekreftet dem.

Robert Schram i sin bok med titelen Kalendariographische und Chronologische Tafeln, utgitt i Leipzig i 1908.

Karl Schoch i sin bok Planeten Tafeln Führ Jedermann, utgitt i Berlin i 1927. De siste tabellene finnes også på engelsk i en bok med titelen The Venus Tablets of Ammizaduga, av S. Langdon og J. K. Fotheringham, utgitt i London. Dr. Schochs tabeller finnes i appendiksen til denne engelske boken.

Vi gleder oss sammen med deg over å være Jehovas ordinerte tjenere, og forblir

dine brødre i Jehovas tjeneste,

VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP