Flere og flere pionerer for det gode budskap
Denne artikkelen foretar en inngående undersøkelse av heltidstjenesten som livsstilling. Den behandler noen av pionerenes problemer, de krav som stilles dem og hvordan de kan holde fast på denne tjenesten. Den viser også hvordan barn kan ta del i pionertjenesten. På grunn av emnets tilknytning til tjenesten skal artikkelen studeres på tjenestemøtet istedenfor på Vakttårn-studiet. Hver krets bør behandle den på de to siste tjenestemøtene i juni og det første i juli , etter den vanlige metoden som brukes ved studium av «Vakttårnet». Bruk ikke mer enn 30 minutter av hvert møte til studiet. Gjennomgå avsnittene 1—10 på det første møtet, på det annet 11—21 og på det tredje 22—31.
1. Hva styrter menneskeheten seg nå fram mot? Hvordan kan menneskene stoppe opp?
SEKS og tredve år er gått siden Gud opprettet sitt rike i himmelen til gagn for menneskene. Vi er kommet langt ut i «Jehovas dag», som begynte i 1914, og denne verdens endelige slutt er nær. Menneskeslekten står ansikt til ansikt med det største blodbad siden Noahs dager. Etterat Harmageddons storm har feid over jorden, vil det ikke være nok levende igjen til å begrave de døde. (Jer. 25: 33) Åtselsetende rovfugler og villdyr fra skog og mark vil bli samlet til et festmåltid på menneskekjøtt. (Jer. 34: 20) De usynlige demon-styrker kan uten tvil se at Jehovas ledende skarpretter, Kristus Jesus, ringer dem inn. I vilt raseri bruker de sin desperate og ustyrlige innflytelse over kongene på jorden til å drive dem fram mot deres undergang som vettskremt kveg. (Åpb. 16: 14—16) Det er grunnen til at jordens herskere er forvirret og forstyrret og til at jordens nasjoner tørner imot hverandre som når det brusende havet hamrer løs på den klippefulle kysten, mens menneskenes hjerter forsmekter av frykt for det de ser komme over jorden. Etter som enden nærmer seg, øker demonenes press, jordens herskere blir mer desperate og arrogante, og dette fører til større og større undertrykkelse av menneskehavet. Det er bare når menneskene får kunnskap om Guds rike og helt og fullt setter sin lit til det, at de kan stoppe i sitt hodekulse stormløp ned mot Harmageddons Døde hav.
2. Hvordan viser Gud omsorg for de undertrykte og uvitende?
2 Jehova har ikke behag i den ugudeliges død, hvor meget mindre da i de undertryktes og uvitendes død! I denne klassen er det mange saktmodige og lærvillige mennesker som sukker og jamrer over alt det vederstyggelige som skjer i landet. Selv om framtiden for mange kan se mørk og håpløs ut, finnes det imidlertid en veg til redning. Ned, gjennom tidene har Jehova alltid vist omsorg for de undertrykte. I fortiden sendte han sine profeter for å la advarsler lyde og peke ut vegen til utfrielse, og for å etterlate en skreven beretning til framtidige generasjoner. Tror du at Gud nå i «endens tid» ville overlate denne verden til sin undergang uten å la en advarsel bli gitt og uten å peke ut en veg til redning? Nei, vær trygg, det ville han ikke, og det har han heller ikke gjort!
3. Hvorfor er Selskapet til? Hvilke særlige opprop sender det ut?
3 I vår tid har Jehova Gud en moderne, effektiv, virksom organisasjon av tjenere som er helt innvigd til ham og som blir styrt av hans ånd. Guds ånd ledet dem til å organisere sin lovformelige korporasjon kjent som Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, forat de skulle bruke den som et redskap til hjelp i arbeidet med å la advarselen lyde verden over før den endelige slutten. Selskapet Vakttårnet inndeler Jehovas aktive tjenere eller vitner i to grupper: En gruppe som bare forkynner en del av sin tid, og en annen klasse som arbeider mer på heltids-basis, og forkynner minst hundre timer i måneden. Denne sistnevnte klassen kaller Selskapet for «pionerforkynnere». Fra tid til annen blir det sendt særlige brev til alle kretser av Jehovas vitner, og disse brevene viser det skrikende behov det er for at flere tar opp pionertjenesten. Det er lettere å forstå hvorfor Selskapet fortsetter å sende ut opprop etter pionerer, når en analyserer innholdet av de inspirerte skrevne beretninger som er blitt overlatt til denne generasjon.
4. Hvordan viste Sønnen samme omsorg som Gud, for den lidende menneskehet?
4 De hellige skrifter forutsa en Messias som skulle hevde Jehovas universelle herredømme og skaffe en gjenløsning for den døende menneskeslekten. I nøye samsvar med Guds skrevne ord trådte Hans førstefødte Sønn fram på jorden for å gjøre sin Faders vilje. Han viste den samme kjærlige omsorg for den lidende menneskehet som Gud, og det på en sikker og bestemt måte. Selv om han ikke gikk som en amerikansk nybygger-pioner, kledd i hjorteskinn og med en rifle over skulderen, kunne han til å begynne med lignes med en mann som brøt jord og hogg merker i trærne for å vise vegen gjennom et religiøst villnis, et villnis av kirkelige overleveringer som holdt menneskene fanget og gjorde dem fremmede for den sanne tilbedelsen. Fylt av en energisk pionerånd merket Jesus opp vegen gjennom jødenes religion, så en sti som var opplyst av sannhetens strålende lys førte ut av den. Det var en trang og smal sti i sammenligning med den brede vegen som fører til ødeleggelsen, men den førte ikke desto mindre til frihet og evig liv.
5. Hvordan var han et fullkomment eksempel på hvordan en heltids-pionerforkynner skal være?
5 Jesus Kristus var et fullkomment eksempel på hvordan en heltids-pionerforkynner skal være. Han innså tydelig den håpløse stilling jødene befant seg i, bundet som de var av religiøse overleveringer, og derfor gjorde han alt som da var mulig, for å frelse dem. Det er sterk medfølelse, sympati og omsorg for Jerusalems velferd han gir uttrykk for når han sier: «Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og stener dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» For Jesus gjaldt det alltid: ’Skje ikke min vilje, men din, som i himmelen, så og på jorden.’ Derfor kunne man ikke unngå å legge merke til hvordan Guds ånds drivende kraft fikk ham til å øke styrken av evangelieforkynnelsen etter som hans jordiske tjeneste nærmet seg slutten.
6. Hva måtte til for å unngå ødeleggelsen og komme inn i Riket?
6 Denne økingen var så sterk at den tids religionsledere sammensvor seg om å drepe ham før deres gressganger var blitt helt ødelagt. Budskapets inntrengende karakter kunne ses og føles av dem som sto og hørte på Jesu alvorlige og manende appell på den store dag i løvsalenes høytid: «Men på den siste, den store dag i høytiden sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.» (Joh. 7: 37, 38) Alt jødene behøvde å gjøre, var å godta Jesus som deres Messias; ikke ved blind tro, men ved at de gransket de skriftene som talte om ham, og så den håndgripelige oppfyllelsen for sine egne øyne. Hadde de gjort det, ville de ha unngått Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr., og da hadde de også oppnådd å få evig liv i Riket.
7. Hvordan ’rant det vann ut av de troende’? Med hvilket resultat?
7 Mens Jesus og hans apostler levde, utvidet tjenesten seg mer og mer. Når andre hørte og tok imot ordet, ’rant det levende vann ut av deres liv’ etterat den hellige ånd var blitt utgytt på pinsedagen i år 33 e. Kr., og dette «vann» nådde i sin tur andre, som også tok imot det. (Joh. 7: 38, 39) Og slik fortsatte det inntil omtrent førti år senere, da Jerusalem ble ødelagt. Da tilregnet ikke Jehova disse første ordets tjenere noen blodskyld. De hadde latt advarselen lyde, og det hadde resultert i frelse for dem som ga akt på den, og i ødeleggelse for dem som spottet. I dag viser Selskapet Vakttårnet den samme omsorg for denne generasjon som står ansikt til ansikt med verdensødeleggelsen i Harmageddon. To store fiendtlige organisasjoner står oppstilt, klar til en kamp som en gang for alle skal avgjøre stridsspørsmålet om hvem som er den høyeste. Satans strategi går ut på å holde menneskene i uvitenhet og la dem snuble i blinde ned i den grøften Harmageddons blodbad blir. Guds hensikt er å la en advarsel lyde ved at han sender sine vitner omkring i landet, for å åpne de blindes øyne og utfri dem som sitter i mørke.
8. Hvordan viser Gud sin barmhjertighet gjennom sin organisasjon av vitner?
8 Kristus Jesus er nå usynlig nærværende i sitt rike og hersker midt iblant sine fiender. (Salme 110: 1, 2) Han er nidkjær for Jehovas side i stridsspørsmålet, og kommer ikke til å vise noen nåde mot dem som ikke vil forlate den store motstanders leir. På den annen side har hans barmhjertige innstilling overfor de undertrykte ikke forandret seg det minste siden den gangen han var synlig til stede her på jorden. De av hans etterfølgere som nå lever på jorden, forstår også stridsspørsmålet og har en særlig nidkjærhet for Jehovas side i striden. De innser at de mennesker som tilhører denne generasjon står overfor en stor avgjørelse, og at de for å treffe en klok avgjørelse, må ha forståelse. Her viser Gud sin barmhjertighet mot folkeslagene gjennom sin organisasjon på jorden, ved at han sender sine tjenere til dem. Jehovas arbeid er sannelig ikke fåfengt, for fra alle folk, ætter og tunger er det mange som kommer inn på den rette og sikre vegen som fører til livet. Tjenesten utvider seg mer og mer, men høsten er fremdeles stor, og i forhold til den er arbeiderne få. Det er derfor det er et skrikende behov for flere arbeidere som kan sendes ut på feltet. Selskapet Vakttårnet er klar over dette, og blir stadig drevet av Guds ånd til å sende ut opprop etter flere pionerer.
BETINGELSER FOR Å BEGYNNE
9. Hvorfor bør man ta pionertjenesten under overveielse? På hvilken måte?
9 Ingen bør lukke sinnet til for disse oppropene, og gå ut fra at pionertjenesten ikke kan komme på tale hva ham angår. Hvis du er et av Jehovas innvigde vitner, må du forstå at alt er mulig for Gud. Han kan til og med gjøre deg til pioner. Når Selskapet inntrengende oppfordrer flere til å ta opp pionertjenesten, venter ikke Selskapet at du skal gjøre det uten å ha overveid saken grundig. En slik avgjørelse må i siste omgang bli tatt sindig og rolig overfor Jehova og med full tillit til ham. Hvis en mann har familie og får kunnskap om sannheten og ønsker å bli en heltids-forkynner, vil det ikke være riktig av ham å bli det med mindre han kan forsørge sin familie samtidig. De som ikke har omsorg for sine egne, er verre enn de vantro, sier 1 Timoteus 5: 8.
10. Hvordan bør en som er bundet i ekteskap avgjøre spørsmålet om pionertjeneste?
10 Det ville heller ikke være riktig av en mann å ’skille seg fra sin hustru fordi hun er vantro, eller omvendt, og så begynne i pionertjenesten. Hvis den vantro er villig til å leve sammen med den innvigde kristne, bør den innvigde vise tilbørlig omsorg for den vantro. Dette er den bibelske framgangsmåten, og det kan være at den kloke og hensynsfulle framgangsmåte som den innvigde følger, vil vinne den vantro over på Jehovas side. Gud forente mannen og kvinnen i ekteskapet, og sannheten skulle ikke skille dem med mindre den vantro nekter å være sammen med den som ønsker å tjene Jehova Gud. Da ville naturligvis dette gi den innvigde frihet til å konsentrere seg om Rikets arbeid. Vi blir formant til å arbeide på vår frelse med frykt og beven. For å gjøre dette, må vi bruke et sunt sinns ånd. Vi bør ikke la følelsene lede oss til å gjøre noe forhastet på et øyeblikks innskytelse. Jesus rådde sine tjenere til først å søke Riket, og lovte at de ville få de materielle tingene i tilgift.
11. Når det gjelder tjenesten, hva betyr det da å søke Riket først?
11 Å søke Riket først, betyr at man til alle tider lar Rikets interesser få ha førsteplassen i tankene. En som gjør det, vil være på utkik etter anledninger til tjeneste for Riket, og vil ikke alltid søke sine materielle behov først og samle seg verdslig gods for å trygge framtiden. Det er klart at ikke alle kan ta opp heltidstjenesten. Men dette rådet gjelder like meget dem som finner det nødvendig å ha verdslig arbeid for å greie seg økonomisk. Det er mange som har sett vegen åpne seg så de har kunnet begynne i pionertjenesten, fordi de stadig har søkt å tjene Riket når leilighet har bydd seg. Tusener har dratt nytte av slike anledninger, og nå er det uten tvil nye tusener tilsluttet kretser av Jehovas vitner som kunne bli pionerer hvis de søkte denne forretten med større alvor.
12. Hvorfor bør en ikke rynke på nesen av at en pioner tar deltidsarbeid?
12 Mange husmødre finner det mulig å arbeide tre eller fire timer hver dag med å fortelle andre om Rikets velsignelser. Kanskje du kan gjøre det samme. I så fall bør du ta oppfordringene til å bli pioner opp til alvorlig overveielse. Det kan til og med være mulig for både mann og kone å være pionerer, mens den ene av dem eller begge to har litt verdslig deltidsarbeid. At en tar seg deltidsarbeid for å kunne bli i tjenesten, er ikke noe å rynke foraktelig på nesen av. Det var nettopp det apostelen Paulus gjorde, forat han ikke skulle ligge dem til byrde som han forkynte for. Derved kunne det ikke finnes noe klagepunkt mot ham, uten at det ble funnet mot selve budskapet. Denne verdens ortodokse religioner er imidlertid ikke gunstig stemt for denne metoden. På den annen side samler ikke Jehovas vitner sine menigheter i kunstferdig utsmykte katedraler, og de stiller dem ikke stadig overfor en kollektbøsse under gudstjenesten.
13. Hva kan sies om omfanget av vårt verdslige arbeid og bruken av mammon?
13 Jehovas vitner kommer fra alle livets forhold, og arbeider i alle slags verdslige yrker og bransjer. Det de først og fremst tar sikte på, er å behage Jehova Gud ved trofast å oppfylle sitt innvielsesløfte om å forkynne. I hvor stor utstrekning de tar del i verdslig arbeid, er avhengig av forholdene. Hva angår det å samle rikdom for framtiden eller for et liv i overdådighet, bør de kristne tenke på Jesu råd: ’Samle ikke gull og sølv der tyver bryter inn og stjeler.’ Hvis man går fram på den måten at man samler seg jordiske skatter, da kommer hjertet og sinnet også til å være hos dem. Men hvis «den urettferdige mammon» blir brukt på en forstandig måte nå, kan våre sanne venner, Jehova og Kristus, motta den som bruker mammon slik, i de evige boliger når den svikter. Hvorfor? Fordi hans skatter er samlet i himmelen, der ingen tyver kan stjele dem, og fordi deres penger bare ble brukt som et middel, direkte eller indirekte, til å underholde dem når de søkte Riket først. — Lukas 16: 9.
GUDDOMMELIG STØTTE I ARBEIDET
14, 15. Hvordan «utfordrer» tjeneren Gud til å holde det han har lovt, som tilfelle var med Israel?
14 En kan nesten si at den innvigde ordets tjener «utfordrer» Gud til å holde det Han har lovt, når han tar Jehova på ordet. Ved sunn tenking forstår han at han må følge samme framgangsmåte som israelittene fulgte da Jehova kalte dem ut av Egypt. Israel var i trelldom under datidens verdensmakt og under store, tunge byrder. Gud utfridde dem ved Moses’ hånd etter å ha ført ti ødeleggende plager over Egypt. De siste plagene var tykt mørke og det at Egypts førstefødte ble slått i hjel. Gud satte kronen på verket da han la sin veldige makt for dagen og åpnet Det røde hav, så Israel kunne marsjere gjennom på tørt land. Farao og hans hær stormet ned i bresjen som hadde åpnet seg, drevet av et vilt, blindt raseri, men bare for å gå i en felle og bli fullstendig ødelagt. Denne mektige demonstrasjonen av en masseutfrielse og en massenedslaktning brakte Jehovas navn i forgrunnen for den tids verden. Hans navn var blitt knyttet til et folk han hadde utvalgt seg.
15 Tror du at Gud etter alt dette ville tillate at Israel gikk til grunne i ørkenen? Tror du han ville tillate at det ble sagt: ’Gud greidde å befri israelittene fra trelldommen, men han greidde ikke å gi dem det de trengte da de vandret i ørkenen’? Langt ifra! For sitt navns skyld bevarte Jehova over 2 000 000 israelitter i førti år. Klærne deres ble ikke gamle og råtnet ikke vekk, sandalene deres ble ikke utslitt, og det forekom ikke at mannaen fra himmelen ikke stilte deres sult. Israelittene levde ikke i luksus, men hadde nok av det de trengte mens de marsjerte fram mot Løftets land. Og framfor alt hadde de rikelig med åndelig føde, som de fikk gjennom Moses og det levittiske presteskapet. Med det fruktbare Løftets land foran seg, skulle de kjent fred, tålmodighet og tilfredshet.
16. Hva er det som er blitt lovt oss, skaffet oss, og som vi bør nøye oss med?
16 I dag er det en lignende befrielse som finner sted for tusener, ja, og sannsynligvis for millioner før den endelige opptelling foretas i Harmageddon. Denne store skare utgjøres av dem som blir befridd fra den nærværende onde verdens trelldom. For dem er det som om denne verdens foresatte øvrigheter alt er ødelagt, for de anerkjenner bare Jehova Gud og hans Sønn Kristus Jesus som «de foresatte øvrigheter». (Rom. 13: 1) Med sin forstands øyne ser de for seg den lovte nye verden «som flyter med melk og honning». Likså sikkert som at Jehova kalte sitt folk ut av Egypt ved sin tjener Moses’ hånd, likså sikkert er det at han nå kaller sitt folk ut av det motbilledlige Egypt under sin større Moses, Kristus Jesus. Det blir ikke lovt dem et liv i luksus, overflod og makelighet nå. Men det er rikelig av det de mest trenger til sitt livsopphold. Hva er det? spør du. Det er et bord med åndelig føde, «mat i rette tid», som overgår alt som de tidligere er blitt forsynt med. Når Guds tjenere har slike åndelige velsignelser og det storslagne håp om en ny verden som er så nær, kan de vise samme tålmodige innstilling som Paulus, som sa: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye,» for «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning». — 1 Tim. 6: 8, 6.
17. Hvordan ser vi på tingene når vi har fått en økt forståelse og verdsettelse av Gud?
17 Etter som den kristne vokser i åndelig forståelse og modenhet, øker hans forståelse og verdsettelse av Gud. De ting som hører dette liv til, og som før hadde størst betydning, skjenker han nå bare liten oppmerksomhet. Han ser den dårlige forfatning de er i som famler omkring i det motbilledlige Egypts tykke mørke, og han gjør hva han kan for å åpne øynene deres for det eneste lyset. Hvis Herren Gud åpner øynene deres for sannhetens lys, vil det føre dem trygt igjennom denne gamle verden, som er et eneste villnis av innfiltret politikk, handel og religion.
BARN SOM PIONERER
18. Hva er det Selskapet oppfordrer barn til å bli, og hvorfor?
18 Det var også israelittiske barn som marsjerte ut av Egypt og fortsatte å være med gjennom ørkenen for å arve Løftets land. I dag finnes det også barn i Guds folks rekker, der de er på marsj mot den nye verden. De må også være åndelig sterke og beredt til å vise hvem de er, ved at de vitner for andre. Av denne grunn blir foreldrene oppfordret til å oppdra sine barn i Herrens tukt og formaning. Til gagn for barnet selv og til lovprisning av Gud oppfordrer også Selskapet Vakttårnet barn til å bli feriepionerer. «Av umyndiges og diendes munn har du beredt deg lovprisning,» sa Jesus. (Matt. 21: 16; Salme 8: 2) Ville ikke dere foreldre være lykkelige og stolte over å ha et barn som var fylt av ønsket om å tjene sin Skaper? Over å vite at det, på grunn av sin kunnskap og forståelse, hadde valgt å tjene Gud i stedet for å følge den vegen barna i denne verden vanligvis følger? En veg som til og med kan lede til forbrytelser og føre skam og forakt over deg.
19. Hvordan kan noen handle i strid med barnets beste interesser?
19 I motsetning til denne tankegangen vil du kanskje si: ’Jeg er altfor glad i barnet mitt til at jeg ville fylle barnesinnet med idéer som ville gjøre ham upopulær blant lekekameratene i nabolaget, og derfor vil jeg ikke oppfordre ham til å tjene Gud nå, men vil vente til han er blitt voksen, så kan han avgjøre saken selv.’ Er dette å vise sann kjærlighet til barnet? Sann kjærlighet måtte være å handle på den måten som ville gagne barnet mest, og i lengst mulig tidsrom. I blodbadet i Harmageddon vil hverken gamle eller unge bli spart. Etterat arbeidet med å sette tegn var blitt utført i samsvar med Jehovas befalinger, ble denne befalingen gitt til hans skarprettere: «Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på.» (Esek. 9: 6) Derfor er det ikke gitt noen garanti for at et barn vil komme gjennom Harmageddon takket være den tjeneste på feltet som er utført av en far eller mor som er likegyldig overfor sine egne barn. En far eller mor kan faktisk være nidkjær og trofast i alt, unntatt det å ofre sine egne barn frivillig i Guds tjeneste. Når en far eller mor har en selvisk kjærlighet til et barn, kan det få dem til å prøve å beskytte det for motstanderens forhånelser som kommer over alle som står på Rikets side.
20. Hvordan viser Abrahams handlemåte at vi bør avgjøre saken for barnet vårt?
20 Tenk på Abraham, som ikke holdt tilbake sin eneste, elskede sønn fra Gud. Abraham opplærte Isak om Jehova, og da tiden kom da han skulle ofres i lydighet mot Jehovas befaling, var han beredt og villig. Tenk om Isak, av mangel på kunnskap, hadde blitt vettskremt, revet seg løs fra sin far og løpt av sted bortover fjellene! Eller på den annen side, tenk om Abrahams tro på Gud var blitt rokket fordi han kunne hatt en selvisk kjærlighet til sin sønn, og han så hadde nektet å adlyde. Det ville ikke tjent Jehovas hensikt, som var å danne et profetisk bilde som forutsa ofringen av hans enbårne sønn. Det var en større prøve for Abraham enn for Isak, men Abraham visste at den forstandige handlemåten var å adlyde. Det ville føre til de største goder både for ham selv og for hans elskede sønn. Tenk deg den glede og tilfredsstillelse både Abraham og den unge gutten må ha hatt da Jehova sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn .... så vil jeg storlig velsigne deg .... og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» — 1 Mos. 22: 12—18.
21. Hvordan var Jesus, i likhet med Isak, en forstandig sønn?
21 Jehova ba ikke Abraham gjøre noe som Han ikke var villig til å gjøre selv. Som gutt fikk Jehovas sønn Jesus tidlig undervisning og opplæring, og dette vakte ønsket i ham om å få vite mer om sin himmelske Fader. Mens han var ganske ung, satt han derfor i sin Faders hus og spurte og diskuterte. Selv om denne handlemåten førte ham i konflikt med den daværende verden, og resulterte i at han døde på pelen, ønsket han aldri et eneste øyeblikk å vende tilbake. Både Isak og Jesus var derfor forstandige sønner, og var til glede for sine fedre.
22. Hvordan kan foreldrene tilskynde og hjelpe barna til å tjene Gud mer?
22 Slike strålende eksempler opplyser den vegen foreldre i dag må følge når de oppdrar barna sine. Hvis du har barn, så hjelp dem til å få og holde fast på ønsket om å tjene Skaperen. Gjør det mulig for dem å følge oppfordringen til å bli feriepionerer. Mange vil melde seg hvis de blir riktig opplært, hvis de blir riktig opplært hjemme, blir tatt med regelmessig til studiemøtene i Rikets sal og får være med ut i tjenesten på feltet sammen med deg. Når de gjør dette, blir de ikke en del av denne verdens stigende flom av ungdomsforbrytere, men de vil gi sin støtte til det stadig voksende Riket.
23. Hva vil drive barnet til å besvare pioner-kallet?
23 Hans unge sinn vil fra barnets synspunkt kunne se forskjellen på den måten denne verden og den nye verden bedømmer tingene, selv slik det fortoner seg for barn på hans egen alder. I stedet for å fylle sinnet med dyrkelse av helter, som for eksempel «Fantomet», «Tom Trick» og «Lyn Gordon», vil han sindig og nøkternt tenke på trofaste menn som viste mot og tapperhet, som for eksempel Josva og David. Hvis andre ser skjevt til ham fordi han ikke viser samme begeistring for nåtidens idrettsstjerner, behøver han ikke bry seg om det. Han kan med tilfredshet påpeke at ingen av stjernene deres kan måle seg med David, som slo i hjel en løve da han bare var en ung gjetergutt og som drepte en stor kjempe med en slynge, og Samson, som slo i hjel tusen fiender med kjevebenet av et asen. Det barn som med flid og begeistring tjener sin Skaper, har løfte om å få leve i et vakkert jordisk paradis, der alle skogens dyr kommer til å være hans kjæledegger. Den drivkraft som får ham til å melde seg som feriepioner, vil være kjærlighet til Gud og tro på hans løfter. I fjor sommer var det bare i De forente stater over 800 barn som lovpriste Jehova i pionerenes rekker.
Å HOLDE SEG I DENNE GREN AV TJENESTEN
24. Til tross for hva gir pionerene bevis for sin tjeneste? Hvor godt?
24 Når man utvider sin tjeneste og går ut som pioner, vil det ikke skje uten prøver, hverken om man er gammel eller ung, mann eller kvinne. At du går framover, vil få «denne verdens gud» til å møte deg med økende motstand for å hindre din framgang. Følg Paulus’ råd og «vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste [gi fullt bevis for din tjeneste, Aut. eng. overs.]». (2 Tim. 4: 5) Det er tusenvis av pionerer rundt omkring på jorden som gir fullt bevis for sin tjeneste til tross for hindringer og prøvelser. Jehova har latt det komme en slik økning til deres rekker at tallet nå er steget fra 462 i 1922 til over 12 000 pionerer i heltidstjeneste rundt omkring i verden. Over 1200 av dem har gjennomgått Vakttårnets bibelskole Gilead, der de har fått en grundig opplæring til misjonsarbeidet som setter dem i stand til å tjene i fremmede land overalt i verden. De er blitt sendt til over 80 fremmede land med det livgivende budskap til alle som vil høre. I Sør-Amerika har for eksempel tallet på ordinerte tjenere for den nye verden i løpet av de siste fem årene steget fra 1700 til over 5000 som nå rapporterer hver måned. Dette er en økning på over 194 prosent. Lignende framgang i andre deler av verden blir hovedsakelig tilskrevet pionerforkynnernes arbeid, og likevel trengs det enda flere og flere pionerer, for høsten er sannelig stor.
25. Hvilke to store bud oppfyller de? Med hvilke resultater?
25 Jesus sa at hele loven og profetene hvilte på de to store bud: Du skal elske Jehova av hele ditt hjerte, sinn, sjel og styrke, og dernest, elske din neste som deg selv. En må ha stor tro og fullstendig tillit til Gud for å kunne dra til et tildelt distrikt i et fremmed land. Kjærlighet til Herren Gud og ens neste betyr ikke en selvisk, følelsesbetont kjærlighet, som er en følge av falske religiøse lærdommer. Det betyr å gi et fullkomment uttrykk for uselviskhet. Når pionerforkynnere drar inn i et fremmed land, viser de den slags kjærlighet. De kommer til å møte trengsler og vanskeligheter, men når de holder trofast ut, vil fruktene av arbeidet gi gleder som overstiger alle forventninger. Opplevelser som misjonærene beretter om, bevitner dette. Fra det indre av Filippinene hører vi for eksempel om kolonier av innfødte der Jehovas vitner er i flertall. Fra Afrikas hjerte hører vi om hele landsbyer som består av Jehovas vitner, og i alle land øker tallet på vitnene. De nyeste rapporter viser at det nå er over 300 000 ordinerte ordets tjenere som iallfall forkynner en del av sin tid hver måned. Deres menigheter er naboer som bor innenfor deres rekkevidde. På den måten viser de sann kjærlighet, ikke bare mot Gud i lydighet mot hans befaling om å forkynne, men også mot sine naboer, de som er deres neste. Når disse ordinerte ordets tjenere gjør dette, garanterer de frelse for seg selv og også for dem som tar imot Rikets budskap.
26. Hva kan Guds ordinerte tjenere vente seg av ham, til tross for verdens mening?
26 Jehovas ordinerte tjenere for den nye verden er sannelig et særegent folk, enten de er pionerer eller ikke. For Gud er de hans øyesten. I verdens øyne virker de underlige, og blir av mange regnet for å være religiøse fanatikere. Men uansett hva verden tenker om Jehovas tjenere, som han i sin barmhjertighet sender ut for å la en siste advarsel lyde, så kommer aldri Jehova til å forlate dem. Hans øyne farer over hele jorden forat han med sin kraft kan støtte dem som elsker ham. — 2 Krøn. 16: 9.
DET SOM KREVES
27. Hvilke argumenter kan noen komme med hva det å holde ut i heltidstjenesten angår?
27 Når man har tatt skrittet og gått ut i pionertjenesten, hva må man da gjøre for å være sikker på å holde seg i denne gren av tjenesten? La oss for å få svar på dette spørsmålet, se på for eksempel «det troverdige og sanndrue vitne», Jesus Kristus. Den framgangsmåte han fulgte og alle de råd han ga, forsyner oss med fullkommen rettledning. ’Ja, ja,’ sier du kanskje, ’Jesus ba oss gi akt på liljene på marken, hvordan de hverken arbeider eller sørger for framtiden, og sa at ikke engang Salomo i all sin herlighet og med all sin rikdom var prydet som dem. Han ba oss også gi akt på fuglene og på hvordan Faderen sørger for dem. Og han sa videre at vi ikke skulle tenke på morgendagen, fordi hver dag hadde nok med sin egen plage. Hvordan kan jeg holde meg i pionertjenesten hvis jeg har en slik innstilling? Nå lever vi i det moderne tyvende hundreåret, og vi må se praktisk og realistisk på de høye leveomkostningene.’ Disse spørsmålene dine må naturligvis bli tatt opp til behandling.
28, 29. a) Hvordan er tro på støtte i tjenesten et krav? b) Hvordan ble dette vist i Jesu eget tilfelle?
28 Det første som kreves av pionerer, er at de har tro. Jesus overgikk oss alle i å ha denne egenskapen. Uten den er det umulig å tekkes Gud. Med den er tjenerens sinn og hjerte i den rette tilstand til å skjønne og forstå og til å handle raskt når han blir opplyst. Jesus var en sann tjener, fylt av en glødende nidkjærhet som fikk ham til å arbeide i sin Faders tjeneste som ingen annen. Han kunne ikke sette seg ned og svaie for vinden til behag for menneskenes øyne, og så vente at Gud skulle sørge for ham. Det var ikke i den hensikt han var på jorden. Men liljene oppfylte det som var hensikten med dem, og derfor oppholdt Gud dem i deres skjønnhet. Himmelens fugler oppfylte det som var hensikten med dem, og det blir også sørget for dem. Forat Jesus skulle få det han trengte, måtte han oppfylle det som var Guds hensikt med ham, nemlig, å vitne om sannheten til hevdelse av sin Faders herredømme over alle, og å tilveiebringe en gjenløsning.
29 Jesus utførte dette oppdraget til fullkommenhet, og fikk alt det han trengte mens han var på jorden. I 33 1/2 år levde han som en menneskelig skapning, og hans materielle behov var ikke mindre enn andre menneskers. Som ung mann arbeidet han uten tvil i tømmermannsfaget. Da han ble tredve år, innvigde han all sin tid til evangelieforkynnelsen. Han hadde ikke lagt planer om å gifte seg og få barn, men i ung alder bestemte han seg til å tjene sin himmelske Fader helt og fullt. Da han så begynte med heltids-arbeidet, behøvde han ikke tenke på å forsørge en familie. Hans tro var stor nok til at han helt og fullt lot sin himmelske Fader sørge for sitt underhold. Når han forkynte trofast, fant han også at de som hørte på ham, i mange tilfelle var villige til og ivrig etter å få ham til å spise med dem. Når Jesus gjorde det, ga han dem en åndelig føde som var meget mer verdt enn den materielle føde han tok til seg. Han var ikke så nøye med hvor han skulle bo for natten, men sov overalt hvor Jehova sørget for et sted, enten det var under stjernene, i en stall eller i et hjem. Han sa: «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» — Matt. 8: 20.
30. Hva er det heltidstjeneren lever av og bærer frukt ved?
30 I dag er det samme mulig for ugifte mennesker som er uten familie og økonomiske forpliktelser, og som framfor alt er fylt av en glødende nidkjærhet for Jehova liksom Jesus var. Vi gjentar at dette ikke betyr at du vil få den bekvemhet og luksus som denne verdens mennesker venter seg. Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Jehovas munn. Hvis du forkynner evangeliet, kommer du til å leve av evangeliet, for arbeideren er sin lønn verd. Mange av dem du kommer til med livets vann, vil regne det som en forrett og en tjeneste for Herren Gud å gi deg mat og drikke. Ta imot det som Guds gave, i saktmodighet og med takk. Da Jesus sa om dem som ville komme til å høre, at det ‘fra deres liv skulle rinne levende vann’. mente han at det var den guddommelige sannhet de kom til å sette først i livet. De ville komme til å bære frukt, og apostelen Paulus lignet dem med god jord som drikker hyppige regnskyll av åndelige forfriskninger, og som bærer grøde eller Rikets frukter som er gagnlige for dem jorda dyrkes for. Gud «dyrker» pionerer, for å la dem utføre arbeidet med å kunngjøre hans rike og gi advarsel om Harmageddon.
31. Hvorfor er nettopp dette tiden til å tre inn i pionerenes rekker?
31 Nå er den beleilige tid da du bør tre inn i pionerenes rekker. Aldri har behovet for dem vært så stort, tiden så kort og høsten så rik. Hvis du er blitt kalt ut av mørket og inn i det underfulle lys, la det da skinne videre til andre før det er for sent. Jo mer tid du bruker til å reflektere lyset, desto klarere reflekterer du det og desto mer strålende blir lyset ditt, og desto flere blir tiltrukket av sannheten. Det er meget langt ut på Jehovas dag, og Harmageddons natt er meget nær. Bli ikke overrasket sovende og i en tilstand av likegladhet overfor dem som er i trelldom. Hør på oppropet etter flere og flere pionerer for det gode budskap. Føl det skrikende behovet, og følg så kallet!