Organisert for forent vitnesbyrd
1. Skal hvert vitne arbeide uavhengig av de andre? eller hvordan? Hvorfor?
JEHOVAS vitner vet at de for å kunne holde mål med sitt navn, må arbeide sammen med andre av den samme dyrebare tro. Sammen oppfyller de Matteus 24: 14 ved å forkynne budskapet i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Her er det en for alle og alle for en. Alle vet at ingen av dem er trygg alene eller kan forkynne evangeliet uavhengig av alle sine andre brødre. Ved å arbeide sammen og danne en sammensatt organisasjon, lever de i samsvar med navnet. Guds velsignelse og ledelse er over den sammensatte organisasjon av hans folk på jorden. Gud handler med sitt folk som en gruppe eller et samfunn, akkurat som han handlet med Israel i gammel tid.
2. Hvilket samvær og hvilken felles tjeneste forener dem?
2 Jehovas vitner kommer derfor sammen med sine brødre ved menighetens møter, ved områdesammenkomstene og seksjonssammenkomstene og ved de store internasjonale konventer, så sant det er mulig og beleilig å være til stede. Når de utfører sitt forkynnerarbeid, samarbeider alle som en hær. Jehova Gud har anbrakt hver enkelt i organisasjonen slik som det behager ham. I en hær kan ikke alle være offiserer, men de menige gjør størsteparten av arbeidet og fører det meste av kampen. Alle Jehovas vitner innser at den største stilling eller tjeneste en kan ha i Guds organisasjon, er å være en ordets tjener, lærer eller forkynner ved å fortelle andre om Guds rike. Fordi Jehovas vitner vet dette, og har denne følelse av å ha de samme privilegier, blir de ledet til enhet. Enhet og harmoni i ånd og sinn og arbeid blir oppnådd ved Jehova Guds makt eller ånd, som svever over hans organisasjon som en mektig tronhimmel.
3. Hva må de gi akt på med hensyn til sitt private liv og sine handlinger?
3 Både i sitt private liv og i sin omgang med hverandre er Jehovas vitner klar over at det i Guds lov finnes mange krav som de må rette seg etter hvis de vil leve i samsvar med navnet. De må holde seg selv uplettet av verden. (Jak. 1: 27) De må ikke bare holde seg fullstendig borte fra de politiske, kommersielle og religiøse elementer i denne «gamle verden», men de må også avholde seg fra verdens avskyelige levesett. De må sky den standard for personlig oppførsel som rår i verden med hensyn til moral og ærlighet, hvis de skal kunne holde seg selv uplettet av verden. De holder seg rene både moralsk og fysisk. De gjør det fordi de vet at Gud forlanger , at alle som bærer budskapet, lignet med hans kar, må være rene. «Rens eder [vær rene, Aut. eng. overs.], I som bærer Herrens kar!» (Es. 52: 11) Apostelen sa: «Jeg banker og slår mitt legeme og gjør det til min slave, så at jeg, etter å ha kalt andre til kamp, ikke selv skal bli diskvalifisert.» — 1 Kor. 9: 27, En am. overs.
4. Hvilke handlinger, som ikke er i samsvar med navnet, skyr de? Hvordan?
4 Forat de skal være i samsvar med sitt navn, må de ta til seg Paulus’ advarsel, ved å følge hans råd om å sky de laster som kommer fra kjødets lyster. «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» (Gal. 5: 19—21) Således har Jehovas vitner ved Guds nåde og hjelp fornyet sitt sinn og fått ut derfra denne onde, ugudelige verdens handlemåte og skikker. Deres sinn er blitt renset ved de rettferdige sannheter som er nevnt av apostelen i 2 Peter 1: 5—9.
5, 6. Hvilke byrder legger de ikke på noen? Hvilken hjelp gir de uten å ta noe for det?
5 Forat de skal kunne leve i samsvar med navnet, legger ikke Jehovas vitner tunge byrder på noen. Den enkelte skulker ikke unna sitt ansvar for sin del av arbeidet. Hver enkelt bærer sin egen byrde ved å hjelpe til med forkynnelsen av evangeliet eller vedlikeholdet av et møtelokale eller noe annet hjelpemiddel som blir brukt av Herren. Om en lot være å bære sin egen byrde, ville det resultere i at det ble lagt en tyngre byrde på den andre som måtte bære den. Hver enkelt må bære sitt personlige ansvar overfor Gud. «For hver skal bære sin egen byrde.» — Gal. 6: 5.
6 Jehovas vitner hjelper sine svakere brødre og velvillige mennesker (Gal. 6: 1, 2), og de lar være å legge byrder på dem. De lever i samsvar med navnet ved å lede bibelstudier og gjøre gjenbesøk hos velvillige mennesker og besøke de syke og skrøpelige uten omkostninger for dem. De tar imot et ubetydelig bidrag til dekning av omkostningene ved trykking og spredning av den litteraturen de leverer disse menneskene, men de har ikke noe økonomisk utbytte av det. Den litteraturen de sprer, blir ofte levert til de fattige og trengende uten at de tar imot noe bidrag for den. Alle som ønsker litteraturen og som ikke er i stand til å gi noe bidrag, kan få den mot å love at de vil lese den. De pengene som blir gitt av dem som vil og er i stand til det, blir brukt til å trykke og spre mer litteratur. På den måten blir det ikke lagt noen tunge byrder på dem som elsker rettferdighet.
7. Hvordan lever de i samsvar med det navnet de bærer, ved kjærlighet?
7 Ved å vise kjærlighet mot hverandre lever Jehovas vitner i samsvar med Jehovas navn som de bærer, for han er en kjærlighetens Gud. De viser sin kjærlighet ved å hjelpe hverandre. De vet at loven krever at de skal elske sin neste. De velvillige menneskene er deres «neste», men deres nærmeste «neste» er deres bror. Overfor en bror unngår de små misunnelser og andre misforståelser. Når de først og fremst har Rikets interesser i tankene, vil de ikke føle seg forurettet på grunn av at deres brødre får større privilegier. De gleder seg når de ser at en annen broder blir satt i en stilling som fører med seg spesielle privilegier i tjenesten. Ved å elske sin nærmeste neste som seg selv, lever de i samsvar med navnet.
8. Hvordan bevarer de innbyrdes fred, orden og tilfredshet?
8 Jehova er fredens og ordenens Gud. For å leve i samsvar med hans navn, må derfor hans vitner arbeide på en slik måte at de unngår å være kritiske og finne feil og klage og knurre. «Gjør alt uten knurr og tvil [strid, Aut. eng. overs.], forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden.» (Fil. 2: 14, 15) De er fortrolige med Israels historie, som viser at israelittene fikk lide fordi de knurret og klaget og fant feil ved Herrens foranstaltning med å skaffe dem manna og vann i ørkenen. De har sett Jehova Guds raske og rettferdige aksjon mot vår tids «onde tjener»-klasse, som har gjort opprør mot Guds organisasjon og gått bort fra den. (Matt. 24: 48—51) Jehovas vitner er klar over at tilbøyelighet til å finne feil hos brødrene, før eller senere fører til at en finner feil hos Herren. Jesus sa: «Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han spreder.» (Matt. 12: 30) Ved å leve i samsvar med navnet, unngår Jehovas vitner strid med hverandre om personlige eller ubetydelige ting. De tillater ikke noe å splitte dem eller forstyrre deres enhet og fred og hindre dem i å utføre det oppdraget de har fått.
FORFØLGELSE
9. Hvordan lever de i samsvar med navnet når det gjelder forfølgelse?
9 I denne farlige endens tid lever Jehovas vitner i samsvar med navnet ved å overvinne verdensomfattende forfølgelse. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» (Rom. 12: 21) Når all slags vold tar overhånd på jorden før Harmageddon, den tiden vi nå lever i, står de standhaftig imot angrep fra Djevelen og hans synlige og usynlige redskaper. Nasjonene har forsøkt å undertrykke Jehovas vitner med hård hånd og knuse dem ved hjelp av urett som er skapt under skinn av rett. (Salme 94: 20) De har overvunnet og fullstendig slått tilbake denne djevelske forfølgelse i mange land. Det kunne skrives bindsterke verk om forfølgelsen av Jehovas vitner i vår tid. Det overgår alt som noen gang er skrevet om forfølgelse av en minoritet på grunn av samvittighetsspørsmål.
10, 11. Hvilke forfølgelser har de nylig vært utsatt for? Med hvilken virkning?
10 I De forente stater ble mange tusen arrestert årlig i flere år. Over to tusen fem hundre pøbelflokker angrep Jehovas vitner fra 1940 til og med 1944. De forente staters høyesterett og andre høye domstoler i de forskjellige stater avga kjennelser for at arrestasjonene var uberettiget og anklagene falske. Pøbelangrepene ble ikke stanset av regjeringen eller statens embetsmenn, men utelukkende ved den allmektige Guds kraft.
11 Det best kjente tilfelle av forfølgelse av Jehovas vitner fordi de lever i samsvar med navnet, fant sted i Tyskland. Deres virksomhet ble forbudt av Hitler like etterat han hadde undertegnet konkordatet med paven i 1933. Deres eiendom ble konfiskert. Ti tusen forkynnere ble kastet i konsentrasjonsleir. Bare 8000 ble løslatt igjen etter den annen verdenskrig, to tusen var blitt myrdet. I Canada ble Jehovas vitners virksomhet forbudt og drevet under jorden. Selv om forbudet er blitt opphevd, fortsetter forfølgelsen av Jehovas vitner i den katolsk-styrte Quebec-provinsen den dag i dag, og sakene løper opp i tusener. I Hellas, som gjør krav på å være en liberal, demokratisk stat, men som i virkeligheten er en fascistisk stat dominert av den ortodokse kirke, er Jehovas vitner blitt verre behandlet enn de noen gang ble av Gestapo i Nazi-Tyskland. Til tross for en slik forfølgelse har Jehovas vitner i mange land fått oppleve å bli befridd og at deres forkynnerarbeid kom i gang igjen. På grunn av at de har levd i samsvar med navnet, har Jehova også velsignet deres trofasthet i rikt mål med framgang og vekst. Siden forfølgelsen nådde sitt høydepunkt i 1939, har antallet av Jehovas vitner vokst fra 67 000 til 260 000 i 1949.
12. Hvorfor snubler de ikke eller går fra sin tjeneste på grunn av forfølgelse?
12 Forfølgelsen av Jehovas vitner fortsetter i mange land som er styrt av katolikker og kommunister. De vet at forfølgelsens storm ikke vil avta, men når de fortsetter å leve i samsvar med navnet, kan de likevel stå fast og ri stormen av. Det kom forhånelser over Kristus Jesus fordi han levde i samsvar med navnet. (Salme 69: 10; Rom. 15: 3) Som han advarte om, fortsetter de å komme over hans trofaste etterfølgere: «Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.» (Joh. 15: 20) Peter sa at en kunne vente slike forfølgelser og forhånelser. (1 Peter 4: 13, 14) Det er fjernt fra Jehovas vitner å gå fra sin tjeneste på grunn av forhånelser eller forfølgelser, de blir ikke engang motløse av det. På grunn av de forfølgelser som kommer over dem, er de sikre på at de tjener Gud i Jesu fotspor. De er væpnet med kunnskap om sannheten og oppmuntret av eksemplene fra fortiden, og de stoler på at Jehova Gud vil hjelpe og støtte dem helt til slutten. — Ef. 6: 11—18; 1 Kor. 10: 11; se også Hebreerne, kapitel 11.
13. Hvorfor stopper de ikke opp eller saktner farten på grunn av forfølgelse?
13 Det å leve i samsvar med Jehova Guds navn, vil fortsette å bety arrestasjoner, grusomheter og skader, påført dem av demonbesatte mennesker. Det vil til og med komme til å bety tap av livet for noen av de trofaste, men dette forferder dem ikke. Truselen om tap av livet, ja, til og med direkte fare for det kan ikke stoppe dem eller få dem til å saktne farten. De tror av hele sitt hjerte og sinn, sin sjel og styrke at det Jesus sa i Matteus 10: 28, er sikkert og pålitelig: «Vær ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan ødelegge [det framtidige] livet; men frykt heller for ham som fullstendig kan ødelegge både livet og legemet i Gehenna.» (Diag.) «Den som vil berge sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sitt liv? Eller hva kan et menneske gi til løsepenge for sitt liv?» — Matt. 16: 25, 26, Diag.
14. På hvilken måte er de på vakt mot fristelse? I hvor lang tid gjør de det ?
14 Jehovas vitner vil leve i samsvar med navnet, uansett hva alle deres fiender kan komme til å gjøre i sine forsøk på å stoppe dem og tvinge dem bort fra den rettferdighetens veg som fører til evig liv. For å leve i samsvar med navnet, må de alltid være på vakt og gå på en veg som de vet behager Jehova Gud. De ber om at de ikke må bli forlatt når de blir fristet av fienden, Satan Djevelen, og være uten beskyttelse mot hans angrep. De vet at de må holde sitt sinn festet på det som er der oppe, ikke bare når de er ute på misjonærfeltet, men hver time på dagen. Det å leve i samsvar med navnet er et 24 timers-dag arbeid. Det krever all ens tid og oppmerksomhet.
15. Hva slags folk har Gud valgt dem ut til å være? Er de det?
15 Bibelen gir avgjørende beviser for at Jehova, som er en Gud med en hensikt, har ordnet det slik at han skulle ha et atskilt og særskilt folk for sitt navn nå i endens tid. De må ikke være hans folk bare i navnet, de må også leve i samsvar med navnet. Det å leve i samsvar med navnet legger på det folket som Jehova har utvalgt, ansvaret for å forkynne hans navn, hans hensikter og hans lov rundt omkring på hele jorden til et vitnesbyrd. Kristenhetens presteskap og deres millioner av tilhengere er ikke det utvalgte folk, for de lever ikke i samsvar med navnet. Jehovas vitner har ikke bare den allmektige Guds navn, som ingen annen gruppe mennesker eier eller gjør krav på, men kjensgjerningene viser at de også lever i samsvar med det navnet de bærer. De forkynner Rikets budskap, nemlig at den nye rettferdighetens verden er menneskeslektens eneste håp, som er uimotsigelig fastslått i Bibelen. Dette at de forkynner ‘dette evangelium om riket over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden kommer’, og det at de blir ’forfulgt i alle nasjoner for Guds navns skyld’, beviser at de lever i samsvar med navnet.
16. Hvilket resultat er sikret dem hvis de har vært trofaste mot navnet?
16 Å leve i samsvar med navnet, betyr nå for Jehovas vitner at de har det sikre løfte at de ikke skal bli ledet inn på den brede og krokete veg som kristenhetens presteskap og deres millioner av tilhengere følger. Forsikringen om at de ikke skal bli drevet ut over det stupet som denne brede vegen fører til, ut i dødens avgrunn i Harmageddon, får dem til å fryde seg. Når de trofast lever i samsvar med navnet, skal de få se oppfyllelsen av den profetiske salmen 83: 19, som lyder: «Forat menneskene kan vite at du, hvis navn alene er JEHOVA, er den høyeste over all jorden.» (Aut. eng. overs.) Der vil Jehova Gud godkjenne og rettferdiggjøre som sine vitner dem som har levd i samsvar med navnet.