Spørsmål fra leserne
● Hvorfor sa Jesus etter sin oppstandelse til Maria Magdalena at hun ikke skulle røre ved ham, mens han befalte Tomas å røre ved seg? — Leser fra New York.
Den meget brukte engelske King James oversettelsen sier det samme som den norske 1930-oversettelsen, nemlig at Jesus sa følgende til Maria: «Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen.» Deretter ba han henne gå og fortelle disiplene om hans oppstandelse og kommende himmelfart. (Joh. 20: 17) Et moderne språk klargjør hva Jesus mente. Det ser vi av den måten som An American Translation gjengir det på: «Du må ikke klynge deg til meg, for jeg har ennå ikke fart opp til min Fader.» Spørsmålet gjaldt ikke om hun skulle røre ved Jesus, hun hadde ikke bare rørt ved ham, men hun klynget seg til ham, utvilsomt fordi hun var redd for at han skulle forsvinne og fare opp til himmelen. Jesus forsikret henne at han ikke skulle fare opp dit ennå, og sa at hun ikke skulle klynge seg til ham mer, men gå og fortelle hans disipler det som var hendt. Samme dag viste Jesus seg for andre disipler, men Tomas var ikke til stede, og senere sa han at han ikke ville tro det før han så naglegapene på Jesus og hadde stukket hånden inn i Jesu side, der spydet var blitt stukket inn. Noen få dager senere viste Jesus seg for disiplene mens Tomas var til stede, og han oppfordret Tomas til å røre ved sårene. (Joh. 20: 25—27) I begge tilfelle hadde Jesus gode grunner for å tale som han gjorde, og det er ingen motsigelse eller inkonsekvens mellom de to tilfellene.
● Hvorfor ga moseloven israelittene lov til å gi den fremmede noe som var selvdødt, når de ikke kunne spise det selv? — Leser i California.
Spørsmålet hentyder til 5 Mosebok 14: 21, der det står: «I skal ikke ete noe selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos deg, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for, [Jehova] din Gud.» Når israelittene ga bort eller solgte et slikt dødt dyr til en fremmed eller en utlending, skulle de ikke skjule det virkelige forhold. Den som fikk eller kjøpte slike varer, kom til å handle frivillig. Han var ikke på noen måte forpliktet til å kjøpe det eller ta imot det som en gave. Det ble ikke begått noen urettferdighet; det var ganske enkelt en restriksjon som ble pålagt israelittene, en restriksjon som andre folk ikke brydde seg om den gang. Grunnen til at israelittene måtte betrakte saken annerledes enn andre folkeslag, blir vist av ordene: «For et hellig folk er du for [Jehova] din Gud.»
● Hva er ment med den vasking av føttene som Johannes 13: 4—16 beretter om? Betyr det at dette bør utføres av de kristne som en seremoni? — Leser i Virginia.
På Kristi tid gikk folk med sandaler, og vandringsmannens føtter ble skitne, så når han kom til sitt bestemmelsessted, var det nødvendig å vaske føttene. Vandringsmannen var jo trett etter sin ferd, og ofte ville verten vise ham den høflighet å la en tjener vaske føttene hans, mens han selv overvåket det. (Luk. 7: 44) Nå var det ikke vanlig at de kristne hadde tjenere, for de fleste av dem var fattige, og tjenesten ble derfor utført av verten eller vertinnen. (1 Tim. 5: 10) På Jesu tid var dette en tjeneste av stor praktisk verdi. Da Jesus gjorde det, opprettet han ikke en religiøs seremoni, men han satte et eksempel eller ga et forbilde. «Har nå jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er ogsa I skyldige å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt eder et forbilde, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.» (Joh. 13: 14, 15) Han ga en demonstrasjon på ydmykhet og kjærlighet ved å utføre en ringe tjeneste, som økte hans brødres velvære. Ved et eksempel lot han sine disipler se nødvendigheten av å være tjenere i Guds organisasjon, ved at de oppvartet hverandre med sannhetens vann for å hjelpe hverandre til å vandre på en ren veg. (Ef. 5: 25, 26) De kristne i vår tid bør derfor etterligne hans eksempel ved å værre ydmyke og rede til å tjene sine brødre på praktiske måter, akkurat som det var en praktisk ting å vaske føttene på Jesu tid. Nå er det andre forhold, og det er ikke lenger noen praktisk nytte i å vaske føttene ved lignende anledninger som før. Det burde ikke utføres bare som en seremoni.