Spørsmål fra leserne

● Hva mener Åpenbaringen 20: 5 med ordene: «De andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende»? — J. S., Kentucky.

Dette betyr ikke at «de andre døde» ikke får noen oppstandelse før millenniet er slutt. Med «de andre døde» menes dem som ikke er lemmer på Kristi legeme og som ikke regjerer med ham i himmelen i tusen år. Ordet «igjen» står ikke i de gamle pålitelige manuskriptene. Dette framgår av de moderne oversettelser som er basert på de nyeste studier på dette område. New World Translation gjengir denne del av skriftstedet på følgende måte: «Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var slutt.» I de århundrer som er gått, er menneskene i sin alminnelighet blitt regnet for å være «døde ved .... overtredelser og synder», under den dødsdom de har arvet fra Adam, uten rett til liv, og følgelig uten fullt og helt å ha liv i Guds øyne. Godene ved Kristi gjenløsning vil ikke nå sitt høydepunkt for dem som skal bo på jorden, før etterat det tusenårige styre er slutt, etter den prøven som kommer ved at Satan vender tilbake for en kort stund. Det er da Jehova Gud erklærer dem for rettferdige og skriver deres navn inn i «livsens bok» for godt, og da går de fullt og helt inn til det evige liv. Da, når den adamittiske død er avskaffet, vil jordens beboere for første gang ’bli levende’ i den dypeste mening av hva det er å være levende, slik Jehova Gud ser på det. — Ef. 2: 1; Åpb. 20: 7—9, 12, 15; 22: 19.

● Hvordan kunne Jesus med rette fordømme fikentreet som ikke hadde frukt, og få det til å visne? Det var jo ikke fikentid? — P. S., Oklahoma.

Beretningen lyder slik: «Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunne finne noe på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noe uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg!» Kort etter visnet fikentreet og døde. (Mark. 11: 12—14, 20) Flere lærde bibelgranskere prøver å vise at det under visse forhold var fikener på trærne på den tiden av året, men deres argumenter ser ikke særlig sterke ut, og kan ikke rokke ved Bibelens forklaring: «det var ikke fikentid.» Hvorfor skulle han da forbanne treet? Fordi treets utseende fikk dem som så det, til å tro det var frukt på det. Frukten kommer før bladene på fikentrærne, og når det er kledd med blad, kan man vente å finne frukt. Dette treet hadde blad. Jesus så dette på lang avstand. Han hadde rett til å vente at det bar frukt på grunn av alle bladene, og derfor gikk han for å ta seg noen fikener som han kunne stille sulten med. Da han ikke fant noen frukt, forbannet han treet. Det var nok ikke fikentid, men dette treet var øyensynlig en unntagelse, særlig tidlig ute av en eller annen grunn, og bladene på det ga løfte om frukt. Det minner om det jødiske folk som var i pakt med Gud, hadde hans lov, utførte de ytre former for tilbedelsen og hadde et utvendig skinn av å bære frukt for Gud. Da Kristus Jesus kom til jorden og inspiserte dette folket, fant han imidlertid at det forega å bære frukt uten virkelig å gjøre det. Han forbannet det, idet han sa: «Eders hus skal lates eder øde.» Det visnet og døde som Guds hellige folk, for han forkastet det, og deretter kom romerne og la Jerusalem øde. — Matt. 23: 38.

● Kan det sies at Harmageddon begynte i 1914 med at Satan ble kastet ut av himmelen og ned til jorden? — Leser fra Connectiput.

Da hedningenes tider endte og Jesus Kristus ble satt på tronen i 1914, godtok ikke Satan den nye Kongen, og følgelig ble det krig i himmelen. Den endte med at Satan ble kastet ut derfra. Denne krigen var begynnelsen til «endens tid» for Satans verden, men den ble ikke ført videre, så Satan ble tilintetgjort. Trengselen ble forkortet, forat evangeliet om Riket kunne bli forkynt og Herrens andre får på jorden kunne bli samlet inn. Når vitnesbyrdet er blitt avlagt og fårene og gjetene er blitt skilt fra hverandre, da kommer den endelige slutt på Satans verden. Det vil være Harmageddon, slaget på Guds, den Allmektiges, store dag, og det vil fri universet for Satan og hans demoner og hans synlige redskaper på jorden. — Matt. 24: 14; Åpb. 12: 7—12; 16: 14—16; 19: 11—20: 3.