Spørsmål fra leserne
● Åpenbaringen 21: 4 sier at døden ikke skal være mer i den nye verden. Betyr dette at ikke engang dyrene skal dø da? — M. I., New York.
Dette skriftstedet betyr ikke at all død vil opphøre. Opprørske menneskeskapninger kommer til å dø under Kristi tusenårige styre, og de som stiller seg på Satans side ved slutten av de tusen år, skal gå til grunne. (Es. 65: 17, 20; Åpb. 20: 7—10) Det er riktig nok at Åpenbaringen 20: 14 viser at døden blir tilintetgjort og at Åpenbaringen 21: 4 deretter sier at døden ikke skal være mer, men den døden det da tales om, er den død som er nedarvet fra Adam. Menneskene kommer ikke til å bli utsatt for degenerasjon og dø på grunn av Adams overtredelse, men Jehova Gud kan når som helst i framtiden henrette eventuelle overlagte opprørere som ville forstyrre den nye verdens fred. Åpenbaringen 21: 4 taler følgelig bare om den adamittiske død for menneskene, og kan ikke anvendes på dyreriket.
Hva det angår om dyrene vil dø i den nye verden, kan vi ikke slå noe dogmatisk fast. Det ser ut til at menneskene ikke kommer til å drepe dem for å få mat, og at dyrene heller ikke vil drive rov på hverandre. I den nye verden vil Jehovas opprinnelige hensikt angående maten bli til virkelighet. Denne hensikt ble framholdt for Adam og Eva: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører seg på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete.» (1 Mos. 1: 29, 30) Når et så typisk rovdyr som løven «skal ete halm som oksen», er det klart at ingen andre dyr vil være kjøttetere. (Es. 11: 6—9) Dette viser forresten at Åpenbaringen 21: 4 ikke utelukker all død for organisk liv, for plantene kommer til å dø for å tjene som mat for mennesker og dyr.
Den ting at dyrene ikke vil bli brukt til mat, er imidlertid ikke noe bevis for at de vil leve evig. Det er grunn til å tro at de vil dø. Det var ikke menneskets ulydighet i Eden som førte døden over dyrene. Dyrene hadde levd dødd i tusenvis av år før menneskets skapelse, og mange arter hadde dødd ut i denne tiden. Den nye verden kommer til å fjerne virkningene av Adams ulydighet, men det har ikke noe med dyrenes død å gjøre. Dyrenes stilling har bestått uforandret siden de ble skapt — de lever ut sin livslengde og dør. Muligheter for evig liv er aldri blitt stilt fram for dyrene.
Mennesket står i en annen stilling. For Adam ble det stilt fram et håp om evig liv, men dette håp forsvant da han ikke besto lydighetsprøven. Hadde han bestått denne prøven, ville han utvilsomt til slutt spist av «livsens tre». Gjennom Adam mistet alle mennesker muligheten til å få evig liv, men gjennom Kristi Jesu gjenløsning er muligheten igjen kommet til stede, og mennesker som har en god vilje, kan håpe på å få evig liv i den nye verden. Ikke noe av dette gjelder dyrene.
Hvis et menneske er ondt med vilje og overlegg og spotter løsepengen, kommer han aldri til å vinne evig liv, selv om han lever i noen få år nå. Han går glipp av den fordelaktige stilling menneskene står i, og dumper ned i den samme stilling som dyrene, en stilling som ikke byr på noen anledning til evig liv. Den inspirerte apostel Peter skrev følgende om den slags mennesker: «Men disse, liksom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå — de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart.» — 2 Pet. 2: 12.
Hvis dyrene hadde anledning til å få evig liv, hvorfor skulle så disse menneskene som mister denne anledningen, bli sammenlignet med dyr? Det ser ikke ut til å være noe bibelsk grunnlag for den påstand at dyrene skal leve evig i den nye verden. Det ser heller ut til at de vil fortsette å bli født, vokse opp, få avkom og dø. Det virker som om argumenter for det motsatte hovedsakelig skyldes sentimentalitet.