Spørsmål fra leserne

● I Vakttårnet for 1. august 1951, på side 235, sies det følgende om kristenheten: «Etterat kristenheten er falt i Harmageddon, må vi gjøre som Esekiel, forkynne Riket og Guds hevn over alle systemer utenfor kristenheten, inntil ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’ ødelegger dem, og hans universelle overhøyhet står rettferdiggjort for evig.» Betyr dette at vitnearbeidet vil fortsette etterat Harmageddon har begynt og den organiserte religion har falt, og at en videre innsamling av de ’andre får’, særlig fra den hedenske verden, vil finne sted? — F. B., New York.

Ingen kom inn i Noahs ark etterat vannflommen var begynt. Ingen unnslapp fra Sodoma og Gomorra som ventet med å flykte til ilden og svovelet begynte å falle. Jesus viste hvor umulig det ville være å gjennomføre en vellykket flukt for dem som ventet med å fly til Harmageddon begynte, og han brukte vinteren og sabbatsdagen for å illustrere dette. (1 Mos. 7: 1—24; 19: 12—29; Matt. 24: 20—22) Da Jesus advarte mot det tåpelige i å utsette flukten, nevnte han at trengselsdagene skulle bli avkortet forat noe kjøtt kunne bli frelst. Vi lever nå i den periode som er satt spesielt til side til frelse for Jehovas «får», for den trengsel som ble rettet mot Satans organisasjon i 1914 har holdt opp, men vil snart bli gjenopptatt for å nå sitt høydepunkt og sin avslutning i Harmageddon. Det er nå man bør fly, som det ble forbilledlig vist da babylonierne midlertidig opphevet beleiringen av Jerusalem og derved muliggjorde en flukt for dem som ga akt på Jeremias’ forkynnelse. (Jer. 37: 1—12; 39: 1—9) På samme måte begynte den romerske beleiring av Jerusalem i år 66 e. Kr., men ble merkelig nok opphevet for en stund slik at det ble mulig å unnslippe før beleiringen ble gjenopptatt under Titus og byen falt i år 70 e. Kr. Begge disse tilfelle da Jerusalem ble beleiret og falt, med mellomperioder med mindre press som ga mulighet for flukt, er bilder på den endelige trengsel over Satan og hans organisasjon som begynte i 1914 og slutter i Harmageddon, men blir avkortet av den nåværende mellomperiode som gir mulighet for at mennesker som har hengivenhet til Jehova Gud kan frelses. Det foregående viser derfor at det ikke er noen anledning til å foreta en flukt i siste minutt eller angre på dødsleiet etterat Harmageddon er begynt.

Hva betydde da de ordene som sto i Vakttårnet og som blir sitert av den som kommer med spørsmålet? Jo, de betyr at så lenge det finnes mennesker som er knyttet til den nåværende onde tingenes ordning, så vil vi forkynne om Guds rike og kunngjøre hans hevn. Vi vil la alle de mennesker og organisasjoner som blir tilbake etterat kristenhetens religioner er falt, få vite at Jehovas Harmageddon-slag er begynt og at hans hevn vil utstrekke seg til å fortære hele Satans verden og nå sitt høydepunkt med at Satan selv kastes i avgrunnen. Esekiel kunngjorde Guds hevn mot hedenske folkeslag etterat han hadde forutsagt den guddommelige vrede mot Jerusalem. (Kapitlene 25—32) På Jehovas befaling utstrakte Jeremias begeret med Guds vredesvin til den hedenske verden etterat han hadde fått Jerusalem til å drikke av det. (25: 15—29) I disse tilfellene var det ikke et budskap med gode nyheter og en innbydelse til evig liv, men et budskap om kommende undergang når tiden for Jehovas hevn var inne. Artikkelen i Vakttårnet for 1. august, som behandlet Esaias’ 6. kapitel, fortalte oss derfor at selv etterat Harmageddon er begynt, vil vi forkynne «inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken. Og [Jehova] skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet». — Es. 6: 11, 12.

● Hva menes med det som står i Predikeren 12: 7: «Ånden vender tilbake til Gud, som ga den»? — J. D., Canada.

I dette skriftstedet betyr ånden livskraften. Gud tar dette liv tilbake fra den døende synder, og ingen kan gi denne livskraften igjen uten Jehova Gud, som opprinnelig ga den til Adam. (1 Mos. 2: 7) Salme 104: 29, 30 (Ro) sier: «Du skjuler ditt åsyn, de blir forferdet, du trekker deres ånd tilbake, de slutter å puste, og til sitt eget støv vender de tilbake; du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens åsyn.» Når det gjelder døde mennesker som er bevart i Guds erindring, vil han gi dem livskraften tilbake i en oppstandelse. De døde som med vilje har vært onde, kommer ikke til å bli husket ved tiden for oppstandelsen. De vil være som de ufornuftige dyr som går til grunne. — Ordspr. 10: 7; Pred. 3: 18—21; Joh. 5: 28, 29; 2 Pet. 2: 12.

● Deres selskaps bok «Dygtiggjort til al god Gerning» oppgir på side 76 noen legender om Jesus som er tatt fra Talmud. Presten vår sier at disse legendene ikke står i Talmud. Kunne De gi meg kilden for Deres opplysninger? — F. J., Pennsylvania.

I boken The New Testament and the Talmud (96 sider) av professor Julius Feldman, i kapitel VII som heter «Traditions and Legends», på sidene 67 og 72, blir det godtgjort at disse legendene er ekte. Forfatteren beretter om hvordan utgaver av Talmud er blitt renset for noen av disse grove legendene, forat man ikke skulle støte de kristne for meget og derved gi foranledning til pogromer og lignende forfølgelser mot jødene. Men i de første ureviderte utgavene av Talmud står disse legendene, og det er herfra bokens forfatter har fått dem. Ovennevnte bok er utvilsomt utsolgt fra forlaget, men De vil finne den i et velforsynt folkebibliotek.