Den frie vilje og ordet

1. Hvordan har Gud latt oss utøve en fri vilje hva hans ord angår, og hvem skal vi derfor tilskrive velsignelser og hvem våre vanskeligheter?

GUD anerkjenner oss som skapninger med en fri vilje, og lar oss velge mellom å ta imot hans ord eller la det være. Hvis vi holder hans ord og får store velsignelser for dette, da kan vi tilskrive Gud disse velsignelsene. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.» (Jak. 1: 17) Men hvis vi lar være å gi akt på hans ord, og følger vår selviske lyst eller en annen skapnings ord fordi det passer med vår selviske lyst og vi så kommer i vanskeligheter, har vi kanskje lett for å si: «Djevelen gjorde det!» Ja, Djevelen gjorde det, men husk at han gjorde det gjennom deg, ved at du ga etter for ham. Du hjalp ham. Det behøvde ikke nødvendigvis gått på den måten.

2. Hvilken egenskap ved Guds ord er det som ofte gjør at vi har vanskelig for å avgjøre vårt problem? Hva lar det oss bevise?

² Våre vanskeligheter med å avgjøre hva som er Guds vilje i våre personlige anliggender, oppstår ofte fordi hans ord ikke ble skrevet for hver enkelt av oss individuelt, men for hans folks organisasjon. Hans ords veiledning og instrukser gjelder derfor alle individer som er i organisasjonen eller er knyttet til den. Det sier ikke én ting til én person og noe annet til en annen person for å behage hver enkelt i hans personlige smak. Gud vil ikke bøye eller endre sin lov bare forat den skal passe for et enkelt individs selviske lyster eller tilbøyeligheter. Hans lov er teokratisk og i harmoni med hans vilje og retningslinjer. Den blir ikke bestemt av en enkelt skapnings selviske vilje. Den veiledning og de instrukser som blir gitt, er derfor ofte holdt i generelle former. Det prinsipp som bør følges, blir framholdt, men det blir overlatt til den enkeltes frie vilje å avgjøre om han skal følge det pålitelige prinsipp som er framholdt, eller følge sin selviske lyst. Derved gir Gud den enkelte anledning til å bevise hvor stor kjærlighet og tillit han har til Gud, ordets giver, og hvor ivrig han er etter å gjøre den guddommelige vilje. Gud tvinger ikke sin vilje på noen skapning. Han ønsker en kjærlig lydighet.

3. Hva sier apostelen Paulus om ekteskapet, og hvilket spørsmål blir overlatt til hver enkelt kristen?

³ Bibelen gir for eksempel en hel del veiledning angående ekteskapet og forholdet mellom kjønnene. Apostelen Paulus gir det råd at der umoralskhet er alminnelig utbredt, kan en kristen som er sterkt seksuelt følsom og har lett for å bli opptent av lidenskap, gjøre vel i å gifte seg og få sin egen lovlige hustru. Han sier også: «Er du løst fra en hustru? Slutt da med å søke etter en hustru. Men selv om du skulle gifte deg, ville du ikke begå noen synd. Og hvis en jomfru skulle gifte seg, ville hun ikke begå noen synd. De som gjør det, vil imidlertid få trengsel i sitt kjøtt.» Ved siden av å få trengsel, vil de også bli begrenset i sin valg— og bevegelsesfrihet. Ektemannen vil prøve å behage sin hustru, og hustruen ektemannen. Begge to kommer derfor til å være litt bekymret angående ting som hører denne verden til, for å vinne hverandres godkjennelse. Men «den ugifte kvinne, og jomfruen, er bekymret for det som hører Herren til, forat hun kan være hellig [helt satt til side] både i sitt legeme og i sin ånd». Det er ikke noen synd i å gifte seg på lovlig måte. Enhver kristen har frihet til å gifte seg, men «bare ... i Herren», det vil si, bare hvis den andre part er i forening med Herren. Spørsmålet gjelder derfor hva som er å foretrekke, den ugifte stand eller ektestanden. Paulus besvarer spørsmålet som en mann som har Guds ånd: «Også han som gir sin jomfruelighet vekk i ekteskap, gjør vel, men han som ikke gir den vekk i ekteskap, vil gjøre bedre.» — 1 Korintierne, 7. kapitel, NW.

4. Hvis en kristen ber angående ekteskapet eller rådfører seg med en bror angaende det, hva er det da han kan vente seg og hva ikke?

⁴ Giftermål vil av og til gjøre em person uskikket for en spesiell tjenestestilling i forbindelse med Guds synlige organisasjon, fordi det er en ugift mann som trengs. Trass i dette kan det være en ugift mann som begynner å like en pike, og han blir fylt av ønsket om å gifte seg med henne. Skal han gjøre virkelighet av dette ønsket eller ikke? Han spør seg selv: Hva er Guds vilje? Så sier han: Jeg vil be Gud vise meg hva som er hans vilje. Men Gud gir ham ikke et direkte personlig svar hva hans spesielle tilfelle angår. Han rådfører seg med en kristen bror. Men Gud inspirerer ikke denne broren til å være profet og gir ham ikke et særlig budskap, så han kan fortelle den som spør, om han skal gifte seg eller ikke. Alt broren kan si til ham, er at han bør rådføre seg med Guds skrevne ord, eller han kan fortelle den rådville broren hva det sier. Broren blir skuffet, og misfornøyd og såret går han sin veg. Men han ville ikke følt det på den måten hvis det ikke var for at han lot sitt selviske ønske få overtaket.

5. Gir Gud noen kristen det råd at han skal gifte seg, og hvilken tanke har noen med å søke å få råd fra andre om at de bør gifte seg?

⁵ Gud kommer ikke til å fortelle en enkelt kristen om han skal gifte seg eller ikke. Han lar hver enkelt treffe sitt eget valg og ta følgene av det. Men en og annen som ønsker å gifte seg, har følgende tanke: I betraktning av hvor dårlig det går med mange ekteskap nå i tiden, vil han få en annen til å forsikre seg at alt kommer til å gå bra hvis han gifter seg, og således få den andre til å ta ansvaret for at han rådet ham til å gifte seg. Hvis det ikke går bra med ekteskapet, så behøver han ikke bebreide seg selv for at han giftet seg; han gjorde ikke sin egen vilje da han tok dette skrittet, neida! han fulgte den andres råd og derfor er det han som skal legges til last.

6. Var det Guds vilje at Isak skulle gifte seg? Hvordan fikk han sin hustru?

⁶ Gud vil ikke ta ansvaret for å råde oss direkte til å gifte oss, så han kan anklages for følgene. Vi må huske at vi ikke er moderne utgaver av Isak og Rebekka, Det var ikke Isak som bestemte at han skulle inngå ekteskap. Hans far Abraham gjorde det, og han sendte en agent eller mellommann for å skaffe Isak en hustru fra familien til Abrahams bror. Var det Guds vilje at Isak skulle gifte seg? Ja, for Abrahams ætt eller avkom skulle regnes i Isaks ættelinje, og derfor måtte Isak få et barn eller flere barn og få seg en lovlig hustru for det formål. Men hun måtte tilhøre hans egen semittiske slekt. Isak valgte ikke ut sin brud. Han hadde aldri sett henne før mellommannen framstilte henne for ham. For å kunne bestemme seg for en pike som han ikke kjente, foreslo mellommannen da han var ved brønnen der han møtte henne, at Gud skulle gi et tegn. Gud gjorde det, og viste derved hvem den piken som skulle velges, var. Det viste seg at piken var en tremenning av Isak.

7. Hvilken bibelsk framgangsmåte kan en kristen benytte seg av hvis han ikke selv ønsker å bestemme seg angående ekteskapet? Hva var Rebekkas utvelgelse et bilde på?

⁷ I dag er vi imidlertid ikke underlagt noen slike ordninger for ekteskapet i de vestlige demokratiske land. Vi er ikke moderne utgaver av Isak som er forpliktet til å gifte oss og få barn, så ættelinjen kan holdes ubrutt inntil Kristus, Abrahams lovte Ætt, kommer. Ekteskapet er en personlig sak, og enhver kristen må avgjøre for seg selv om han vil gifte seg. Det hviler ingen guddommelig forpliktelse på ham til å gjøre det. Hvis han ikke vil ta ansvaret for selv å bestemme seg for om han skal gifte seg, da får han gjøre som de gjorde i den bibelske tid, la sine foreldre eller foresatte avgjøre saken for seg. Hvis de bestemmer at han bør gifte seg, får han la dem velge ut piken for seg, selv om han aldri har sett henne før, og så får de sette opp kontrakten som binder henne til ham. Men det ville jo innskrenke hans frihet til selv å velge ut en pike! Nei, det liker han ikke! Nåvel, da får han også ta på seg ansvaret og avgjøre om han skal gifte seg og bestemme seg for piken han vil ha. Guds ledelse da det ble skaffet en hustru til Isak, var ikke et bilde på at Gud utvelger en brud for hver enkelt kristen som ønsker å gifte seg. Det er et bilde på hvordan Gud utvelger en brud for den store brudgom, sin Sønn Jesus Kristus, og hvordan han sender sin engel og velger ut dem som skal være med i brudeklassen. — 1 Mos. 24: 1—67.

8. Hvilken bestemt opplysning gir Gud angående den ugifte stand og ektestanden, og hva er Guds vilje for dem som gifter seg?

⁸ Bortsett fra at en kristen må gifte seg «i Herren», gjør altså ikke Gud sin vilje gjeidende for å avgjøre noe, men han lar hver enkelt kristen helt og fullt ha fri vilje i saken. Gud forsikrer ham at han ikke synder om han gifter seg «i Herren», men han forteller ham hva som blir hans lodd hvis han fortsetter å være ugift og hvis han gifter seg. Han har frihet til å fortsette å være ugift og nyte det større område for tjeneste og de særlige privilegier som hans ugifte stand gjør ham skikket til. Han har frihet til å gifte seg, uten at han derved gjør noen synd, for å nyte ekteskapets gleder, velsignelser og privilegier. Men da må han gi avkall på en viss kontroll over sitt eget legeme, og vente seg «trengsel i sitt kjøtt». Det er ikke noen synd å gjøre det en ønsker i dette tilfelle. Hva er det han ønsker? Guds vilje er bare at hvis han gifter seg, så skal han elske sin hustru, holde ektesengen ubesudlet ved ikke å begå ekteskapsbrudd, og oppdra sine barn i Jehovas tukt og myndige råd og bevise sin ustraffelighet overfor Gud ved å holde sine løfter til Ham. — Ef. 5: 22—33; Hebr. 13: 4; Ef. 6: 4, NW.