Løslatelse for fangene

«[Jehova] gjør ende på sitt folks fangenskap.» — Sl. 14: 7.

JEHOVA Gud er den store befrier, og han frigjør hvem og hva han vil til fastsatt tid i samsvar med sine erklærte hensikter. Han bryter aldri sitt ord. Selv om hans løfter er tusener av år gamle, er de blitt og vil fortsatt bli satt i verk. I den førkristne tid lot Jehova sine profeter få hellige drømmer og syn som ble nedskrevet av disse tjenere, med det for øye at hans trofaste folk til fastsatt tid skulle lese og forstå dem, og på den måten få kunnskap, veiledning og trøst. Den tjeneren som fikk synet, forsto ofte ikke meningen med det, av den enkle grunn at det ikke var bestemt for ham, men for andre. Det er Jehova som gir synet og skjuler dets mening, og det er han som åpenbarer dets mening, og til hvem han selv vil. (Sl. 25: 14) I de etterfølgende artikler vil vi få lære at den allmektige befrier vil sette i frihet alle som elsker sannhet og rettferdighet, og gjenoppbygge sin hellige by (Sion, Guds organisasjon) og gjøre den «fager i sin opphøyelse, en glede for hele jorden». (Sl. 48: 3, AS) Denne gangen skal det ikke være den bokstavelige byen i Palestina, men en åndelig organisasjon der Kongen Kristus Jesus sitter på tronen.

² Daniel tilba Gud trofast, og var høyt elsket. (Dan. 9: 23) Hans navn betyr «Gud er dommer» eller «Guds dommer», altså en som rettferdiggjør eller straffer, uttaler en dom — en som er sterk nok til å utføre disse ting. Dagen er nå kommet for dom, og det betyr fordømmelse for undertrykkerne og befrielse for de undertrykte, til fullstendig rettferdiggjørelse for Guds trofaste folk og til pris for hans hellige navn. De syn og under som Daniel så og nedskrev for disse siste dager, er derfor av særlig stor betydning. De ble ikke gitt til veiledning for denne trofaste profeten, men for en tid da den høyeste Guds hellige skulle leve i en verden med fryktelig fordervelse og vold, da de skulle bevare en urokkelig hengivenhet for sannheten, selv om de var i en slik situasjon at de var omringet av vanskeligheter og fristelser — på en tid da de offentlig skulle bekjenne sin tro, sin tilbedelse og profetiene i Jehovas hellige tjeneste under store farer, og kunngjøre Guds dommer trass i voldsomme, mektige og hensynsløse tyranner. I denne tiden skulle de få oppleve mirakuløse beviser på hans ufortjente godhet og beskyttende omsorg.

³ De syn og under som er nedtegnet i Daniels bok, er til trøst, oppmuntring og styrke for Jehovas folk, og dette til tross for den oppfatning som bibelfortolkerne i alminnelighet hevder, nemlig at det skal forstås slik at de blir oppfylt over et lengre tidsrom på tusener av år, idet de gir en historisk beskrivelse av på hverandre følgende riker og verdensriker, og alle skulle bli oppfylt før Messias’ regjering. Det blir nå tydelig åpenbart at en del av disse syn skulle få sin fullstendige oppfyllelse når Kristi rike begynte. De er derfor ikke profetier som gjelder tiden før Riket, men de får sin oppfyllelse når Riket er opprettet. Har vi først oppfattet og forstått denne kjensgjerning, vil vi kunne forstå den fulle betydning av disse vidunderlige synene og deres anvendelse, og også få vite om begivenheter som finner sted i selve himmelen og som har innvirkning på Guds folk og på jordens nasjoner. Det er bare Jehova Gud og Kristus Jesus som kunne åpenbare slike vidunderlige hemmeligheter, og de gjør det forat det glade budskap om at befrielsens dag er her, kan bli kunngjort.

⁴ Disse syn får sin anvendelse og oppfyllelse i den tid da den hedenske tingenes ordning får sin dom. Gud dømmer dem mens deres maktfrist er i ferd med å utløpe, og han vil straffe dem for deres behandling av hans folk. Disse undrene handler også om oppkomsten og fallet til den skammelige vederstyggelighet som ødelegger, frigjøringen av fangene fra det hemmelighetsfulle «Babylon, den store», og den fullstendige ende på alle makter som motstår Guds rike, ja, deres forsmedelige ende når himmelens mektige, usynlige styrker blir satt inn mot satanisk ondskap. Slike åpenbaringer i den tiden da de virkelige begivenheter finner sted, er en stor trøst og styrke for dem som er innvigd til Gud, og det kunne ikke være slik hvis alle disse profetiene hadde fått sin oppfyllelse for mange hundre år siden, bortsett fra at det naturligvis ville være en stadfestelse av disse profetier ved en oppfyllelse i liten målestokk. Vi lever nå i en tid da det er stor trengsel over hele jorden; det er farlige tider og fryktelige begivenheter er ennå i vente. Nå er tiden inne til å foreta en alvorlig undersøkelse av årsaken til disse vanskeligheter og denne forvirring, slik at vi kan lære å kjenne håpet om å bli befridd og få overleve.

⁵ Det kan ikke være noen tvil om at disse profetiene som er nedtegnet av Daniel, kommer til å bli oppfylt i de «siste dager», for det blir sagt at det er så. Det er også slått fast at en profeti ikke kan forstås før etterat den er oppfylt, eller mens den holder på å bli oppfylt. Uansett hvem som ville prøve å få tak i meningen med disse synene, kunne de ikke få vite det før Jehova, som er den «som åpenbarer hemmeligheter» (Dan. 2: 47), lukket opp for dem ved å la de virkelige begivenheter finne sted. Det ble sagt til Daniel: «Men du, Daniel, lukk til for ordene og forsegl boken helt til endens tid; mange skal løpe fram og tilbake, og kunnskapen skal øke.» (Dan. 12: 4, AS) Det er ikke her tale om alminnelig verdslig kunnskap, slik som oppfinnelsen av de moderne befordringsmidler med deres veldige hastighet, men noe helt annet. Den greske Septuaginta-oversettelsen gir den riktige tanken: «Daniel, lukk til for ordene og forsegl boken til endens tid, inntil mange er undervist og kunnskapen er stor.» I den autoriserte engelske bibeloversettelse blir uttrykket «løpe» brukt i Jeremias 5: 1 i forbindelse med å søke etter kunnskap. I samme betydning er det brukt i Sakarias 4: 10 (AS): «Jehovas øyne, som løper fram og tilbake over hele jorden.» Sammenlign også Amos 8: 12, AS: «De skal løpe fram og tilbake og søke etter Jehovas ord, og skal ikke finne det.» Uttrykket i Daniel 12: 4 betyr å lese alvorlig og grundig, så man kan lære noe, å «granske den», som det står i den norske oversettelsen.

⁶ Det var Jehovas hensikt at de profetiene som ble gitt til Daniel, skulle bli oppfylt og klart åpenbart i de hedenske folkeslags «siste dager», og derved skulle kunnskapen økes. Rotherham-oversettelsen og vår norske reviderte oversettelse av 1930 bruker uttrykket «kunnskapen skal bli stor». Den riktige slutning må da bli at det ikke er mulig for noen å gi en nøyaktig fortolkning før Jehovas fastsatte tid kommer til å oppfylle profetien og til å gi sin ånd til sitt folk og tilskynde dem til flittig å granske hans ord fra ende til annen, ja, så å si side for side, profeti etter profeti. Før den tid ville det i beste fall bare bli gjetning. Forståelsen er blitt forbeholdt «avslutningen på tingenes ordning», som vi nå lever i og har levd i siden 1914. — Matt. 24: 3, NW.