«Lykkelige er de øyne som ser»
ØYNENE er noe av det beste vi har, uunnværlige for vår fullstendige lykke. De setter oss i stand til å nyte synet av stjernehimmelen over oss, de vakre og herlige ting i den verden vi kan se og selve sollyset. Ved å bruke våre øyne og vår tenkeevne kan vi forstå at Gud virkelig eksisterer, og at han har gjort alle ting skjønne i sin tid. — Pred. 3: 11; Rom. 1: 20.
Jehova Gud dannet ikke bare det naturlige lyset og ga mennesket øyne som det kunne se naturlige ting med, men han sørget også for at menneskene kan se åndelig lys og forstå åndelige ting ved hjelp av ’hjertets øyne’. (Ef. 1: 18) Hans ord er et lys for vår sti, og i dag skinner det med stadig økende glans. (Sl. 119: 105; Ordspr. 4: 18) Ved hjelp av dette lyset får vi en forståelse av Jehova Gud, hvem han er og hva hans hensikter er, vi lærer at Guds rike er nær, og at denne onde gamle tingenes ordning snart vil bli erstattet med en ny verden hvor rettferdighet bor. — 2 Mos. 6: 3; Åpb. 11: 15—18; 2 Pet. 3: 1—13.
Det er en stor plage ikke å kunne bruke sine øyne, men å være uten åndelig syn er et langt større tap, ja det betyr i virkeligheten tilintetgjørelse. (Matt. 15: 14) Og hvor utbredt er ikke denne åndelige blindheten! Mens bare ett eller nesten to mennesker av tusen er fysisk blinde i USA, er forholdet akkurat motsatt når det gjelder det åndelige synet: bare én av tusen kan se! I India er det bare én av omtrent en million som har dette åndelige synet, mens det i China er bare én av fire millioner som har noen forståelse av Jehova og hans hensikter.
Hvorfor er det så mye åndelig blindhet?
Hvorfor er så mange mennesker åndelig blinde? Først og fremst fordi Satan, guden for denne tingenes ordning, har forblindet deres sinn med hensyn til sannheten. (2 Kor. 4: 4) Han er mørkets fyrste og lysets erkefiende, og han og hans demoner gjør alt de kan for å holde folk i mørket. — Es. 60: 2; Ef. 6: 11, 12.
På grunn av hans forblindende innflytelse er det millioner av mennesker i China, India og bak jernteppet som aldri har hatt anledning til å se lyset. Alle disse mennesker er blinde simpelthen fordi de aldri har hatt anledning til å bruke sine øyne, til å lære sannheten. I dag blir det gjort et stort arbeid for å få dette lyset til å trenge inn i alle deler av verden. Hundretusener av lysbærere lar sitt lys skinne fra hus til hus og på gatehjørnene, radioen blir brukt og misjonærer blir opplært og sendt til de land hvor mørket er størst, forat så mange som mulig kan komme i kontakt med lyset og se, forutsatt at de ønsker å se.
Forutsatt at de ønsker å se? Ønsker ikke alle å se lyset? spør du. Jo, fra et naturlig standpunkt ønsker nesten alle mennesker å se, men det er ikke slik fra et åndelig standpunkt. Akkurat som det er visse ville dyr som foretrekker mørket framfor lyset på grunn av sin plyndringsnatur, dårlig syn osv., så viser kjensgjerningene at noen mennesker av en eller annen grunn foretrekker mørket framfor lyset. De er motstykket til de religiøse ledere på Jesu tid. De var blinde, ikke på grunn av mangel på lys, for Lyset hadde kommet til verden, men fordi de nektet å se dette Lys, nektet å anerkjenne Jesus som den lovte Messias. — Matt. 4: 15, 16; Joh. 3: 19—21.
Hvorfor lukket de øynene for lyset? På grunn av stolthet, fordommer og begjær. Idet de prøvde å rettferdiggjøre sin stilling, ba de om flere tegn og om at Jesus på flekken måtte fortelle dem om han var Messias eller ikke. Men Jesus føyde dem ikke i deres spissfindige krav om flere bevis. På deres forlangende: «Er du Messias, da si oss det!» svarte han: «Om jeg sier eder det, tror I det ikke.» — Matt. 16: 1; 21: 23; Luk. 22: 67.
Jesus advarer mot et «ondt øye». (Mark. 7: 22; Matt. 20: 15) Ondskap, misunnelse og begjær gjorde hans motstandere blinde for sannheten, for skjønnheten, for det fornuftige og det bibelske i det han fortalte dem. Når de var mer interessert i å få ære av mennesker enn i å få Guds godkjennelse, hvordan kunne de så se? (Joh. 5: 44) Og det samme er tilfelle med lederne for den organiserte religion i dag. Stolthet, fordommer og begjær gjør dem blinde for de enkle og fornuftige forklaringer på Jehovas ord og hensikter, som blir lagt fram for dem av hans tjenere og vitner.
En annen grunn til at de ikke kan se, er at de ikke har et «friskt øye». Det er som når øynene ikke kan feste seg ordentlig på ett punkt, og sinnet blir fylt med mange forvirrende stråler og en ikke får noe klart bilde av hva øynene ser på. Vanskeligheten for dem som ikke har et «friskt øye» er at de prøver å tjene Gud og rikdommen, eller mammon eller egen vinning, samtidig. Dette er et tvesyn og gjør dem ute av stand til å se at delvis hengivenhet og delvis tjeneste ikke behager noen av de to store herrer, Jehova Gud og Satan Djevelen. Begge krever alt eller ingenting.
En med et slikt uklart, ettergivende syn, er i mørke angående Guds rike og livet i den nye verden som nå er nær, og famler omkring snart på den siden og snart på den andre siden. Han går ikke på lysets sti, men snubler nedover den brede veg som leder til tilintetgjørelse. Han tror kanskje han er i lyset, men det som han tror er lyset, er nettopp mørket, og på grunn av hans gale selviske oppfatning, «hvor stort blir da mørket!» — Matt. 6: 23.
Hvordan en lærer å se
Ved fødselen kan ikke et barn se noen ting, selv om øynene er åpne. Men gradvis, etter som dagene og månedene går, dukker de samme tingene og fargene opp igjen. Barnet blir kjent med dem, det husker dem og kan identifisere dem ved synet. På den måten lærer det å bruke øynene og blir kjent med verden omkring seg.
Slik er det også med en som kommer i kontakt med sannhetens lys. I begynnelsen er alt ukjent, og vi kan se bare litt av det som blir åpenbart for oss. Men hvis vi har ærlige hjerter som er villige til å lære og ta vare på det vi lærer, så vil vi fortsette å speide oppmerksomt på sidene i Guds ord og på gjerningene til den organisasjon han bruker på jorden. På den måten blir vi kjent med disse tingene. Med god hukommelse og fortrolighet vokser vår iakttagelsesevne, det vil si vår evne til å velge eller plukke ut forskjellige ting og skjelne dem fra andre ting og oppdage detaljer og spesielle trekk. Herren besvarer vår bønn: «Lat opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» — Sl. 119: 18.
Slik opplæring til å se krever selvfølgelig tid og øvelse, men lønnen vi får i form av resultater, er velsignet. Vi behøver aldri mer å følge blinde veiledere, aldri mer å famle i mørket, aldri mer å bli forvirret på grunn av de mange religiøse trosbekjennelser, aldri mer å bli gjort rådvill på grunn av innviklede spørsmål. Skjønnheten i Guds sannhet får oss til å utbryte: «Av [Jehova] er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» — Sl. 118: 23.
Vi må sette stor pris på våre ’hjerters øyne’ og være meget forsiktig med dem. Vi må aldri la dem få svekkes i synskraft og skarphet eller falle tilbake til verdslig blindhet. De må stadig bli styrket slik at de ikke blir overanstrengt eller irritert over den økende glansen av Guds ord i dag. Vi må ikke la dem bli uklare, men må stadig bruke dem, i harmoni med de fine regler for kunsten å se åndelig.
En gang Jesus snakket med sine disipler som nettopp var kommet tilbake etter en kampanje i felttjenesten, forkynnelsen av Guds rike, sa han: «Lykkelige er de øyne som ser det dere ser. For jeg sier til dere: Mange profeter og konger ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.» (Luk. 10: 23, 24, NW) Våre øyne er enda mer velsignet enn deres, fordi vi ved oppfyllelsen av Bibelens profetier kan se at Jehovas kongelige regjering ved hans Kristus nå er fullt opprettet i himlene for evig. Fordi det er slik, kan vi med største tillit proklamere Guds rikes nærvær og virksomhet for alle folkeslag. — Matt. 24: 14.
Jehova Gud er vår store lærer, og profeten sier angående ham: «Din lærer skal ikke skjule seg mer, men dine øyne skal se din lærer.» (Es. 30: 20, AT) Vi må holde våre øyne festet på ham ved å gi akt på de instrukser som blir åpenbart gjennom hans ord og hans organisasjon, liksom en tjeners øyne følger sin herres hånd. (Sl. 123: 1, 2) Vi må holde våre øyne festet på «troens opphavsmann og fullender», Kristus Jesus. — Hebr. 12: 2.
Og når vi drar framover på den eneste rette veg med øynene festet på Jehova Gud, Kristus Jesus og Riket, så la oss se med edelmodighet på de stakkars mennesker som er i mørket og som hungrer etter lyset fra Rikets sannhet. Når vi omgås dem, så la oss huske: «Den som har et gavmildt øye, skal bli velsignet; for han gir den fattige av sitt brød.» (Ordspr. 22: 9, KJ) Ikke bokstavelig brød, men det som er av langt større betydning, åndelig brød, som resulterer i et godt syn, lik den honning som Jonatan spiste under forfølgelsen av filistrene. (1 Sam. 14: 27—29; Matt. 4: 4) Samme tanke er det i ordspråket: «Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.» — Ordspr. 28: 27.
Kristus Jesus så med medlidenhet på de stakkars blinde får på sin tid. La oss i dag gjøre det samme og derved få en del i oppfyllelsen av skriftstedet: «De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.» (Rom. 15: 21) Våre øyne er blitt velsignet ved sannhetens lys; la andre få lyset, så de også kan se!