Spørsmål fra leserne

● Er det riktig å feire eller være til stede ved feiringen av fødselsdager? — F. K., Nevada.

Slike feiringer har sin rot i hedenske religioner, og har ikke bibelsk grunnlag. Noen bibelkommentatorer mener at fødselsdagsfeiringer har sitt utspring i «tanken om den udødelige sjel». Astrologene og stjernetyderne la stor vekt på at man ofret til gudene hvert år når stjernene og planetene var i samme stilling som den gang man ble født. I Egypts mytologi ble «gudenes fødselsdager» feiret på bestemte dager, og i den kinesiske mytologi ofret hvert enkelt menneske spesielle offergaver på sin fødselsdag til Shou Hsing, guden for høy levealder. De gamle angelsaksere feiret fødselsdagen til «Måneherren», som i Esaias 65: 11 blir kalt Meni, ved å bake kaker som ble «kalt Nur-kaker eller fødselsdagskaker». Lysene er også av hedensk opprinnelse. — Se Hislops Two Babylons [De to Babylon], sidene 95, 191—196.

Etterat den nye boken What Has Religion Done for Mankind? [Hva har religionen gjort for menneskeheten?] har fortalt oss at den 25. desember var Nimrods, og ikke Jesu, tradisjonelle fødselsdag, fortsetter boken: «Bibelen oppgir ikke Jesu fødselsdag, og det har heller ingen betydning, for hverken Jesus eller hans Far Gud eller de inspirerte apostler ga oss befaling om å feire Jesu fødselsdag. De eneste fødselsdagsfeiringer Bibelen nevner, er hedenske, for eksempel fødselsdagen til Egypts Farao og fødselsdagen til Herodes Antipas, som gjorde den bemerket ved å få døperen Johannes halshogd da. (1 Mos. 40: 20; Matt. 14: 6; Mark. 6: 21) Kristi disipler i det første hundreåret betraktet fødselsdagsfeiringer som hedenske, ukristelige, og tok avstand fra dem!»

Mange av de ting som blir praktisert av de kristne i dag, ble også uten tvil praktisert av hedningene, men når de er gjennomsyret med falsk tilbedelse i motstrid med Bibelens prinsipp, da blir de upassende. Feiringen av fødselsdager trekker oppmerksomheten hen til skapningen og opphøyer skapningen, og tillegger ham og hans fødsel uberettiget betydning. Romerne 1: 25 advarer mot dem som «æret og dyrket skapningen framfor skaperen». Fødselsdagsfeiringer har en tilbøyelighet til å få denne upassende karakter. Hvis kristne mennesker ønsker å komme sammen av og til i selskap som de kan ha nytte av og hvor de kan slappe av, behøver de ikke vente til en dag som minner om hedensk religion. Hvis de ønsker å gi en bror en gave, behøver de ikke vente til den dagen i året da han kom til verden, som om det var slik en minneverdig begivenhet. Hvis den nøyaktige dag for Jesu fødsel og minne om den ikke var bemerkelsesverdig, hvis fødselsdag er det så?

● Er det bibelsk å snakke om Jehova som allestedsnærværende? — En leser fra New Zealand.

Det er ikke bibelsk å snakke om Jehova som allestedsnærværende i samme betydning som hedningene gjør det, som om han var en ånd som gjennomtrenger alt. Han har en trone i himmelen, hvor Kristus etter sin himmelfart er satt på hans høyre side, men han kan nå alle deler av sitt univers og utstrekke sin makt dit, og hans øyne farer over hele jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham. (2 Krøn. 16: 9) Hvis han var allestedsnærværende, ville ikke Bibelen snakke om at han kom og gjestet jorden, for da ville han allerede være her.

● Når 5 Mosebok 22: 5 sier at en kvinne ikke skal bære mannsklær, betyr det at en kvinne ikke skal gå med bukser? — J. P., Pennsylvania.

5 Mosebok 22: 5 lyder: «En kvinne skal ikke ha mannsklær på seg, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.» Dette skriftstedet ble sikkert ikke nedtegnet for å hindre vår tids kvinner i å gå med lange bukser. Mennene gikk ikke med bukser den gang dette ble skrevet, men med det vi i dag ville kalle kjole. På enkelte steder i Orienten gikk mennene virkelig med kjolelignende drakter og kvinnene med pyjamaslignende bukser av forskjellige slag. Dette skriftstedet forbyr ingen å gå med bukser og heller ikke med overalls, noe som kan være praktisk under arbeid på en gård. Det er en individuell sak. Kvinnene bør bruke god dømmekraft med hensyn til tid og sted og hva som blir ansett for å være det korrekte der hvor de bor. På noen steder hvor vinteren er streng, går mange kvinner med bukser eller skidrakt eller lignende utstyr for å beskytte leggene. Dette er ikke ubibelsk.

Bibelen behandler ikke moter og fasonger i 5 Mosebok 22: 5, men mennesker av ett kjønn forbys her øyensynlig å gå med klær av det motsatte kjønn i den hensikt å bedra, og gi seg ut for å være av det motsatte kjønn, for å skjule de virkelige fakta. Menn skulle ikke kle seg som kvinner i bedragersk hensikt for å skjule at de er menn, heller ikke skulle kvinner kle seg som menn for å skjule at de er kvinner. For å si det klarere, så synes Bibelen å rette et slag mot homoseksualiteten. Det var vanærende for en kvinne å klippe håret kort som en manns, og det var vanærende for en mann å la håret vokse så langt som en kvinnes. (1 Kor. 11: 6, 14) Kvinnen skulle ikke se maskulin ut ved å ha så kort hår som en mann eller kle seg i mannsklær. Det kunne få andre til å tenke at hun var disponibel for unaturlig seksuelt bruk. Likeledes for mannen. Hvis han går med langt hår som en kvinne og kler seg med kvinneklær, vil han sikkert se feminin ut og være årsak til at menn kommer med forslag til unaturlig seksuell forbindelse. Det er derfor med tanke på homoseksualitet, og ikke bare på skifting av klær, at dette forbys og kommer inn under den alvorlige dom: «Hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for [Jehova] din Gud.»